Slukker flammen?

In Flames
A Sense of Purpose
Nuclear Blast/Indie

Svenske In Flames har siden debuten «Lunar Strain» i 1994 vært hoffleverandør av ypperlig melodisk dødsmetall. Skjønt, musikken har hatt mindre og mindre med død å gjøre de siste seks årene. Albumet «Reroute to Remain» fra 2002 ble et vendepunkt for bandet. Plutselig forsto de at vokalist Anders Fridéns stemme gjorde seg svært bra med mindre skriking og mer synging. Samtidig ble låtene atskillig mer tilgjengelige. Til glede for noen lyttere, undertegnede inkludert, og til vrede for mange gamle fans.

Kan oppskriften
«Reroute to Remain» har faktisk gjort livet litt vanskelig for In Flames. Albumet var stappet til randen med fabelaktige melodier, og selv om bandet har gitt ut to oppegående oppfølgere, har de enda ikke klart å gjenskape like imponerende låter. Selv om forrige forsøk, «Come Clarity», på ingen måte gjorde skam på albumporteføljen.

Det tar nøyaktig fem sekunder å høre hvem som spiller på «A Sense of Purpose». In Flames’ gitarharmonier er lett gjenkjennelige, og når Fridén brøler av full kraft er det ingen tvil. Gutta kan oppskriften i blinde, og åpner «A Sense of Purpose» med en enkel og fengende melodi i «The Mirror’s Truth», som også er første singel.

Fortsatt storhet
Deretter begynner en kvalitetsmessig berg-og-dalbane, med topper som seige «Alias» og åpenbare bunner som den aldeles uinteressante trioen «Delight And Angers», «Move Through Me» og «Sober And Irrelevant».

Avslutningen «March to the Shore» viser riktig nok at det fortsatt bor storhet i Gøteborgerne. Men totalt sett er ikke denne samlingen låter veldig imponerende, spesielt når vi vet hva In Flames kan prestere når alt klaffer.

Da er det mer fristende med nok en runde med «Trigger», «System», «Cloud Connected» og de andre perlene fra «Reroute to Remain».

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!