Sliter med for mye suksess

DJ Khaled
«Suffering from Success»
(Cash Money/Universal)

Labelen til Lil Wayne, legendariske Cash Money, har en usedvanlig breial disc-jockey i stallen: DJ Khaled. Denne palestinske, Miami-baserte New Orleans-mannen må være en av de mest skamløse karakterene i moderne hip-hop-tider, med sine skrik og kontinuerlig mas om lukrativ jetset-livsstil. Hans nye (åttende!) album har fått tittelen «Suffering from Success», fordi det har rett og slett har blitt for mye oppsving. Joda, vi tar Khaled med en ironisk klype humorsalt, men tilgir hans latterlige stil fordi han først og fremst disker opp med mye rå rapmusikk. Dette er en av hans tøffeste plater.

Hovedpersonen er selv kreditert som produsent på nesten halve settet, men har neppe gjort mye med musikken, utenom å velge beats og artister. I så fall har han altså gjort en solid jobb, for det er høydepunkter på høydepunkter. Selvfølgelig starter DJ’en med opptak av Barack Obama som åpner en pressekonferanse med Khaleds «All I Do Is Win», som selvsagt ikke har gjort ham mindre høy på pæra. Deretter slår han oss i hodet med en imponerende line-up med artister. Selvfølgelig mange «usual suspects», men kompisene til Khaled er noen av bransjens hotteste karer.

Future har refrenget på tre låter, og gjør som vanlig rålekker figur, spesielt på nesten brutale «Blackball» med Florida-vriompeisene Plies og Ace Hood, med knallhard produksjon fra J.U.S.T.I.C.E. League, mens Chris Brown med blant andre Wiz Khalifa og Nicki Minaj med Rick Ross roer det ned på henholdsvis «I’m Still» og «Wanna Be With You». På grensen til litt vel tidsriktig og forventet, men likevel langt over snittet.

Mer tidløst og sjelfullt blir det på albumet beste spor, «Never Surrender», hvor den såre ringreven Scarface stjeler showet sammen med soulstjernen Anthony Hamilton og John Legend. Nydelig orkestrert via StreetRunner. «No New Friends» med Drake og Lil Wayne har allerede blitt et slagord, mens norgesaktuelle Weezy er en av de få som får slippe til alene, på «No Motive». Linjer som «I’m a lover, not a fighter / I can’t find my lighter» minner oss om at vi må minne Wayne på å steppe opp tekstene, men han kan fortsatt lene seg på sjarm. Det kan også Khaled, som gauler for mye over de fleste låtene, men som har satt sammen en av årets beste rapskiver.