Slett ikke Tone-døvt

Tone Damli Aaberge
I Know
Universal Music

«I know» er Tone Damli Aaberges tredje forsøk som popartist. Det er et stykke mellom «Idol-Tone» og dagens litt mer rufsete versjon, men musikalsk sett går også «I know» rett i glemmeboken. På åpningssporet «Still» hører vi en lovende popsanger et sted mellom Avril Lavigne og Alanis Morissette. Melodi og arrangement er likevel så langt innenfor rammene av popmusikken at få ville klart å tippe artisten første gang de hører sangen.

Så er det også samlebåndsprodusenten og tidligere «Idol»-dommer David Eriksen som har dratt i spakene til «I know». Aaberge er en popartist med mye for seg. Hun er ung, vakker, litt tøff og med et oversiktelig image. Som person skiller hun seg ut. Derfor er det synd og skam at ikke både Aaberge selv og plateselskapet tør å satse på noe mer utradisjonelt enn den musikken vi har fått ørene tutet fulle av i ti år. «I know» er så trygg og forutsigbar at det blir kjedelig.

Og slik fortsetter spor etter spor på albumet. Klinisk fritt for feilgrep og med nøye utstuderte melodier og arrangement. Flytende et godt stykke over gjennomsnittet finner vi imidlertid Aaberges vakre stemme og noen av låtene, som tittelsporet, balladen «Then comes you» og naturligvis Grand Prix-låta «Butterflies» gjør mer inntrykk enn resten med bedre melodier og en smule egenart. Det er tross alt lett å finne enda mindre interessante popplater enn «I know».

Med «Butterflies» friskt i minne er det ingen overraskelse å spore på «I know». MGP-låta er til og med blant albumets høydepunkt og er en god ambassadør for de resterende ni sangene.