Slem sensommer fra Kanye
Tipp-topp hip-hop.
Kanye West & GOOD Music
Cruel Summer
GOOD Music/Universal
Heldigvis er ikke Kanye West så opptatt med kjendiskjæresten Kim Kardashian at han ikke har tid til å lage musikk. Rettere sagt GOOD Music. Enda rettere sagt Chicago-mannens label, som utenom seg selv her byr på sine kjente artister som Common, Kid Cudi, John Legend, Big Sean og Pusha T fra Clipse, halvkjente Teyana Taylor til mindre kjente D'banj, Cyhi the Prynce og Malik Yusef .
De fire første singlene fra platen er ikke bare en relevant pekepinn på resten av materialet, men de fire tøffeste singlene fra et rapalbum på mange år: «Mercy», «Cold», «New God Flow» og «Clique»... Gud bedre! Den snedige, knallharde produksjonen er tidløs og stilig. (Dog ikke signert Kanye alene, han har med en haug av drøyt dyktige produsenter som har jobbet sammen.) Rappingen er fenomenal, med en nyforelsket Kanye i toppform. Veldig ofte morsom. «My girl a superstar all from a home movie»... jamfør Kim Kardashians sextape «Kim K – Superstar». Og ærlig og personlig, som når han innrømmer at han slet, men avviser ryktene om selvmordstanker. «Went through, deep depression when my momma passed. Suicide, what kinda talk is that.»
Jay-Z er heller ikke snau på «Clique», når han skryter av Kanye, Rihanna og Beyonce og seg selv, men ikke Kelis, den grådige eks-kona til Nas: «Yeah I'm talking Ye, yeah I'm talking Ri, yeah I'm talking B, n*gga I'm talking me, yeah I'm talking Bossy / I ain't talking Kelis, your money Too $hort, you can't be talking to me.»
Hvordan står det til med resten av «Cruel Summer»? Som sagt fint. Utenom Jay gjester 2 Chainz, Jay-Z, Jadakiss, R. Kelly, Ghostface Killah, Mase, Marsha Ambrosius, Chief Keef og The-Dream, og selv om hovedpersonen og hans aller nærmeste stort sett lyder best, fyller de hverandre bra ut. At Teyana Taylor og hennes sure stemme er signert til GOOD Music er snodig, Kid Cudis solobidrag blekner i mengden og anthem-forsøket «The One» burde ikke hatt Marsha på refrenget, men ellers har Kanye West laget det beste «posse-albumet» siden Rick Ross «MMG: Self Made Vol. 1». Og kanskje Jay-Z «The Dynasty: Roc La Familia».