Slapp-Pink i Bergen

(SIDE2:) Gressletten Koengen i Bergen er blitt byens nye konsertarena, etter besøk av storheter som The Rolling Stones, Sting og Black Sabbath. Onsdag var Koengen gjort klar til 12.000 Pink-fans, men bare rundt 6500 hadde kjøpt billett. Blant publikum var det mest tenåringer, og de fleste voksne i publikum var med som anstand for den yngste generasjonen av musikkfans.

Pinks show er profesjonelt utført, med alle lyd- og lysmessige detaljer på plass. Bandet hennes holder kompet slik det skal, og ingenting skurrer. Pink på sin side er en meget flink sangerinne. Med sin ru og kraftige røst bommer hun ikke på en eneste tone, og fremfører alle sine hits slik hun skal.

Likevel var det noe tamt og kjedelig over denne konserten. Pink klarer ikke å bestemme seg for om hun skal være en rampete rockejente, eller om hun skal være den strømlinjeformede popjenta mange av oss oppfatter henne som.

I tillegg klarer hun ikke å få med seg hele publikummet. Litt frieri innimellom, men ikke noe som får flere enn de par hundre foran scenen til å lette på armene og slippe applausen løs. Skal man være stadionrocker krever det en skruppelløs flørting med salen, og det er minste felles multiplum som gjelder. Ikke fnisete internhumor mellom bandmedlemmene og harsellas med sørstatsdialekter foran et publikum med en snittalder på 16 år.

På en del av sangene våknet imidlertid publikum. «Trouble», «Just Like A Pill», «Misunderstood» og «Don't Let Me Get Me» lagde liv blant fansen. I tillegg ble det en aldri så liten allsangstund med «What's Up?», gjort kjent av 90-tallsfenomenet 4 Non Blondes på begynnelsen av forrige tiår.

Derimot fungerte altfor mange av sangene som setlistefyll, og særlig ballader som «Mr President» fungerte dårlig.

Etter en drøy time var det slutt. Etter et ekstranummer som ble satt i gang uten altfor mye trampeklapp fra publikum, bestående av «U + Ur Hand» og «Get The Party Started», forlot Pink & Co scenen uten å helt ha klart å tenne gnisten og starte festen.