Slangekvinnen Pink

Pink
Oslo Spektrum
Få plasser igjen

- It's fucking time! Skrek rockejenta fra USA til jublende respons fra et overveldende ungt jentepublikum i Oslo Spektrum fredag kveld, to år etter at hun var her sist. Sjelden har undertegnede opplevd et publikum så fulle av pepp på forhånd, og så villige til å ta imot sin favoritt med åpne armer.

Rock chick
Og så kommer hun - som en djevel ut av flammehelvete eller en krysning av seg selv og Queens Freddie Mercury - det får være opp til den enkelte å vurdere - men lydmessig øses det i alle fall løs «Just Like a Pill» - og det både mektig og druknende for artisten på en og samme tid.

Det er svære saker Pink har med seg i Oslo Spektrum fredag kveld. Så stor er sceneoppsettet og så kreativt er koreografi og showing at sangeren Pink enkelte ganger kommer helt i bakgrunnen på sitt eget show - og det er kanskje ikke helt meningen.

Men jøss, det er også imponerende saker. Spesielt artistens kroppskontroll og halsbrekkende stunt metervis over scenegulvet imponerer stort. Disse numrene sitter som et skudd - pussig nok er disse låtene også best vokalmessig.

En låt som «Stupid Girls» er smart løst, og Pink er heller ikke redd for å bruke sine gode videoer til å understreke hva låtene handler om. Likevel må det sies at det først er i den litt mer dempede seksjonen med låter som «Dear Mr. President» at Pink virkelig får kontakt med sitt publikum.

Usikker vokalt
Ellers virket Pink noe usikker på sin egen stemme fredag kveld. Hun turde aldri å hoppe til skikkelig på første tone, men måtte bruke noen sekunder på å synge seg opp i styrke. Selv etter at lyden begynte å bli noenlunde balansert. Hun trenger ikke å være redd. Om hun ikke nødvendigvis er Christina Aguilera har en en råhet og en inderlighet i stemmen som holder mer enn nok - når hun våger å satse på den.

Som sin «Lady Marmalade»-kollega Xtina går hun imidlertid den samme fella, og bruker litt for mye tid på en rekke sceneskift. Mulig er det for å vise at Pink tillater seg og makter å være både tøff rockchick og elegant protestsanger. Men det hindrer flyten i konserten og skaper en forestilling som gir inntrykk av en artist som vil gjøre alt - på en gang.

Utnytter styrken
Pinks styrke ligger i hennes noe ukonvensjonelle artisteri, hennes litt «mot strømmen»-meninger og nettopp låter som «Stupid Girls» der hun angriper de nye jenteidealene.Tekstene hennes har mye å by på. Da bør hun også våge og satse mer på dem enn hun gjorde i Oslo Spektrum torsdag kveld.

Men avslutningsnummeret «Get the party started» var altså akrobatisk rett frem grisebra.