Slå denne Kiss!

Ace Frehley
Anomaly
Season of Mist

Det er ingen tvil om at Ace husker at han var med i Kiss. «It's like I told you - I came from outer space.» For alle Kiss-fans som har ventet med lengsel på at den legendariske Ace Frehley skulle komme tilbake så er det ingen tvil om at det er jul, påske og månelanding samtidig når «Anomaly» endelig er her.

Vi kan ta konklusjonen med en gang: Dette er det beste Kiss-albumet siden 1982 («Creatures of the Night»). Det er faktisk hele 27 år siden. Nå kan kritiske sjeler påstå at det kanskje ikke er noen stor bragd, men så kritiske skal vi ikke være.

Det vi derimot gjør er å åpne en pakke Hubba Bubba, late som om vi har en stor stjernepose og en god flaske Solo. Der ja - der var det 1979 igjen. Og der passer Ace Frehleys «Anomaly» utrolig godt. Sanger som «Foxy&Free» og «Outer Space» som åpner albumet kunne ha vært plassert hvor som helst på et Kiss-album fra deres storhetstid.

Stemmen til Ace er riktignok ikke akkurat den reneste og vakreste i verden, men det er den samme som du alltid har hørt. På en sang som «Too Many Faces» så høres Ace ut som han gjorde den gangen han sang «Shock Me» eller for den sakens skyld «Snow Blind.» Det er Ace på sitt beste.

Platens beste spor er utvilsomt «Space Bear,» en sang så utrolig godt plassert i rockens historiebøker at du skulle tro at den kom rett ut fra dem. Er det en sang som bør dukke opp i «Guitar Hero» fra dette albumet så er det denne.

Andre gode sanger er «Sister» (80-tallsheavy i 2009? Oh. yeah!) og muligens også «A Little Below the Angels» - ikke minst grunnet teksten.

Har du hatt et godt forhold til Ace skal du vite at dette er hans beste soloalbum (vi regner ikke med soloalbumet mens han var med i Kiss), og at dette er Kiss-musikk for alle som savner akkurat det. Det burde være mange nok.