Skummel førjulspresang

Tom Waits
Orphans: Brawlers, Bawlers and Bastards
Label: Anti/ Bonnier Amigo

Det er alltid en begivenhet når Tom Waits gir ut plate. Denne gangen har han, sammen med hustruen og kompanjongen Kathleen Brennan, rotet frem gamle skatter fra kisten på loftet. Resultatet er ikke mindre enn tre cd-er fordelt på kapitlene «Brawlers», «Bawlers» og «Bastards».

Førstnevnte er en samling låter i kategorien skranglerock. Her er det vanvittig mye tøft. Den herlige åpningslåten «Lie To Me» er som hentet fra en David Lynch-film. Videre fôrer han oss med lekre «2:19» og «Fish In The Jailhouse», låter som ikke står tilbake for noe han har presentert på sine siste par utgivelser. For ikke å snakke om den tragiske klagevisen «Road To Peace».

På «Bawlers» roes tempoet ned, og vi presenteres for Waits i det melankolske hjørnet, slik vi blant annet kjenner ham fra fabelaktige «Alice». I tillegg til egenkomponerte låter, finnes også gamle klassikere som Leadbellys «Goodnight Irene» og Ramones’ «Danny Says».

«Bastards» er akkurat hva det høres ut som. Her kommer historiefortelleren Tom Waits på besøk, og framfører obskure nattahistorier. Bråkete låter med skrikevokal er det også plass til.

56 låter med Tom Waits kan kanskje virke noe tungt fordøyelig. Det kan derfor være fordelaktig å konsentrere seg om én plate av gangen. Først da kommer låtene til sin rett.

Samtidig må vi huske på at det faktisk er en grunn til at dette materialet ble utelatt i utgangspunktet. Her er det en del dårlige opptak, i tillegg til flere låter som er dønn like andre han allerede har gitt ut, bare med dårligere produksjon. Dette trekker naturlig nok ned, med mindre man er en blodfan som sluker hver minste nye tone rått. Uansett er «Orphans» en uvurderlig samling for enhver lytter med sans for en av vår tids aller største artister.