Skremmende av Valen

Kristian Valen
Where is Jesus (radiosingel)
Mountain Music/Universal

Da komiker Kristian Valen bestemte seg for å gjøre alvor (!) av musikkdrømmen og ga ut debutplata «Listen When Alone» i 2004, klarte de fleste anmeldere aldri helt å frigjøre seg fra tanken om at dette måtte være en velregissert spøk.

Manglende selvinnsikt
Og det kunne faktisk blitt riktig så morsomt om han etter noen måneder hadde stått fram og innrømmet at alt bare var kødd.

Så skjedde aldri, men mannen ble likevel ganske latterlig, om enn tydeligvis uten å skjønne det helt selv.

Denne gangen er han ikke i nærheten av å få oss til å le. Det fortoner seg tvert imot ganske skremmende å høre Valens nye singel med foranledningen i bakhodet, særlig når det begynner slik:

I’ve cut myself
So many times
I’ve watched the blood run
Just to feel alive

Misforstått
Uansett hva det er han prøver å si her kommer man rett og slett ikke utenom at låten, i samspill med de siste tiders oppslag om våpensamlinger og skyting av dusjkabinett, framkaller forestillinger om et studio fullt av geværer og kulehull i veggene, med en paranoid, kamuflasjekledd mann i et mørkt og disig vokalrom syngende om problemene sine.

Singelen har fått tittelen «Where is Jesus» og handler tydeligvis om en tvilende sjel. Men den handler også litt om at Valen føler seg forlatt her i verden og misforstått, og det er når dette aspektet skal frem at det virkelig blir ille.

How many years can I fight this alone
When the rest of the world don’t seem to care
You are the only one that keep me afloat
Give me a sign to prove you’re here

Berømt
Det topper seg med et slags «snakke-dypt-og-alvorlig-nær-mikrofonen-parti» mot slutten av låten:

Please give me the strength to speak when there’s silence
I don’t wanna end up like them
They will do anything to get to the top
All that matters is fame
But I’m not the same

Det skal mye til i forhold til kunstneriske utrykk, men det er nesten som man skulle ønske at Valen var beskyttet mot seg selv denne gangen.

Abelparodi
Når det gjelder selve melodien og produksjonen blir det rett og slett litt vanskelig å kommentere, selv om det må nevnes at han faktisk ligner enda mer på Morten Abel i sang og tonasjon enn forrige gang.

Dette overskygges likevel fullstendig av det tekstlige innholdet. La oss håpe at «Where is Jesus» bare er en dårlig spøk. Hvis ikke det er det, vel, Gud bedre...