Skranglepop med brodd
På sitt beste er The Disciplines popgenier. Men debuten er likevel ingen genistrek.
The Disciplines
Smoking Kills
Voices of Wonder
Jaggu ikke rart at det forventes store ting når restene av Briskeby slår seg sammen med eks-R.E.M.-keyboardist og Posies-grunnlegger Ken Stringfellow for å lage skranglete, intelligent skittenpop. Med andre ord står noe ganske annet på menyen enn Briskebys glattpolerte radiovennlighet. Stringfellows tidligere bandkollega Michael Stipe er visst nok svært begeistret for dette bandprosjektet,hvilket har resultert i oppvarmingsjobb for nettopp R.E.M. til sommeren.
Dette er utvilsomt musikk som det er lett å like. Her er det enkle riff og lettbeite melodier som gjelder, og de tre første låtene demonstrerer at kvartetten besitter plenty med erfaring for å dra i land et godt album.
Ujevn debut
Men det er først på supertrioen «Best Mistake», «Theres A Law» og «Oslo» at bandet virkelig får vist hva de duger til. Tre knakende gode låter på rappen bør være nok til å få enhver skeptiker til å legge tvilen i skuffen og låse igjen.
Det skal imidlertid vise seg vrient å følge opp denne imponerende gullrekken. Kvaliteten daler merkbart utover i albumet, selv om de fleste låtene inneholder oppegående partier. Dermed sitter vi igjen med en noe ujevn debut.
«Smoking Kills» er for øvrig svært lettfordøyelig, da det kun tar en knapp halvtime å komme seg fra start til mål. Dette er mer enn nok til å gjøre et solid førsteinntrykk, men vi hadde virkelig ønsket oss topp kvalitet hele veien.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!