Skjeggete gatemusikk

Jay-Z’ artist leverer varene, selv etter en litt for lang pause.

Freeway
Free At Last
Roc-A-Fella/Def Jam/Universal

En ting som er nesten like sikkert som at en rapstjerne får lyst til å signere egne artister, er at de utvalgte talentene alltid vil komme i skyggen at hovedpersonen. Jamfør vennene til Eminem, Busta Rhymes, Ludacris, Pharrell Williams, 50 Cent og Jay-Z. Selv om Freeway har vært i Roc-A-Fella-stallen til Jay i flere år, samtidig som 50 i det siste har hjulpet ham, er det for det meste fortsatt kun hip-hop-hoder som ville kjent igjen den skjeggete rapperen på gaten. (Bortsett fra Philadelphia-politiet.) I en rettferdig verden burde Freeway solgt skiver som Bjørn Eidsvåg.

Nå burde Freeways album vært bedre, spesielt ettersom han har hatt nesten fem år på seg, men dessverre er nok mye av materiale spilt inn med den opprinnelige utgivelsesdatoen som mål. Med andre ord, for en stund siden. Allerede på åpningssporet, som gjestes av Dr. Dres britiske sangfugl Marsha Ambrosius, kommer dette frem, blant annet ved at Free spekulerer om ting som i dag har skjedd, kommer til å skje, kombinert med linjer og referanser som spyttebeistet ikke hadde kommet opp med i 2008. (Eller 2007. Albumet kom ut i forrige måned i USA.)

Det eneste ”synlige” norgesvennen 50 Cent bidrar med er puserefrenget på ”Take It To The Top”, i musikalsk regi av Britneys eks, Beverly Hills-kjekkas JR Rotem, og det tydelige singelforsøket blir ikke mer en enn et tilfredsstillende albumspor. (Verken 50 eller Jay-Z får takk Freeway i coveret.) Dessverre er et par av de hardere låtene heller ikke midt i blinken, ettersom hans febrile stemme over pompøse produksjoner med mye lyd kan grense mot anmassende.

Men nok sutrete pirk. ”Free At Last” er likevel definitivt et velskapt verk verdt penga. Selv om vennskapet innad i Roc-A-Fella kan ha blitt stusslig, er kvalitetskontrollen som oftest solid, og det er ikke noe på Freeways nye album som er dårlig. Sjekk singelen ”Roc-A-Fella Billionaires”, hvor Beyoncés bedre halvdel bombarderer den undervurderte produsenten Dame Greases lekne bruk av 60-talls klassikeren ”Big Spender”. Flott nok musikk til å gi frysninger i en badstu.

Hvis dette muslimske talentet fra Pennsylvania får en ny sjanse, med litt bedre planlegging og mer intensiv fokus, kan hans tredje album bli det ultimate fyrverkeriet Freeway fortjener å få gitt ut. Denne gangen må han nøye seg med en bra skive.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!