Skitne historiefortellere

The Raconteurs
Consolers of the Lonely
Playground

The Raconteurs er plutselig ute med album nummer to. Bandet, med The White Stripes-formann Jack White og singer/songwriter Brendan Benson i spissen, presterte kunststykket å holde slippdatoen hemmelig helt frem til det bare var en uke igjen. Dermed fikk alle med sans for skittenrock en gledelig overraskelse, samtidig som albumets rykte ikke har blitt besudlet av anmeldere lang tid i forveien.

Denne gangen åpner The Raconteurs sangboken på vidt gap, og leverer atskillig mer varierte låter enn tilfellet var på debuten «Broken Boy Soldiers». Her er det 70-tallsrock, blues, jazz, country og mariachi-orkester i skjønn forening, ikledd Bensons meldoditeft og Whites grumsete riff.

Gode historier
Kombinasjonen fungerer ypperlig, og gjør «Consolers of the Lonely» til et lekkert album som vokser for hver gjennomlytting. Her er det også mye å hente for White Stripes-fans. Singelen «Salute Your Salution» kunne like gjerne vært plassert på «Icky Thump». Det samme kan sies om den drivende «Five on the Five». Den eneste forskjellen er at trommene ikke høres ut som om de spilles gjennom et gammelt telefonrør av en full hippie.

Dette bandet forteller, som navnet tilsier, historier. Og få er flinkere til det enn skranglegitarkonge White. Den beste historien får vi helt til slutt, i «Carolina Drama». Stor rockpoesi. Og når Benson i tillegg presterer å skrive en popperle som «Many Shades of Black», er det bare å bøye seg i støvet. Låten har en eim av 50-talls nostalgi over seg, og Brendan Benson får virkelig demonstrert hvilken ypperlig sangstemme han har. Pussig nok fremstår han som en polert utgave av bandkamerat White.

«Consolers of the Lonely» er enkelt og greit et av årets tryggeste kjøp.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!