Skandinavias beste rapgruppe

Litt lengre navn, litt kortere medlemsliste, like høy kvalitet.

Publisert

(SIDE2):Lootroop Rockers
«Good Things»

(Bad Taste/Indie distr.)

Selv mange år før deres 2000-debut «Modern Day Symphony», var svenske Looptroop et annerkjent, høyst troverdig navn for mange europeiske raptilhengere, og i etterkant har de på en tålmodig og troverdig måte bygget opp sin fanbase via fine album og intens turnering i alle verdensdeler (guttas konserter er som oftest forrykende). Selv om gruppen har blitt redusert til en trio etter at Cosmic alias Tommy Isacsson forlot dem i fjor (til fordel for deres new media-promotering), og etternavnet Rockers har blitt lagt til, holder svenskene kvalitetsnivået definitivt vedlike på «Good Things».

Looptroop har lenge klart å balansere politiske tekster og til tider hissig rapping med catchy melodier over Embees stødige produksjon, samtidig som deres særegne sound ikke ligger for langt unna normalen til at det blir for sært. Men de har blitt litt mer tøysete med årene.

Etter åpningssporet kommer den kjappe, meget tilgjengelige singelen «The Building», med et smørmykt styggfint refreng de må ha hatt det mye gøy med i studio. Heldigvis funker det. Kanskje blir det en sommerhit. Et annet eksempel på studiolek er kanskje «Naive», hvor gjesten Timbuktu får rappe over det som grenser til housemusikk (noe den lille Malmø-stjernen er glad i), men som likevel blir toppet av Looptroop-versjonen av «Living On A Prayer» (selv om Bon Jovis heseblesende klassiker er fetere).

«Rome» må være albumets tøffeste spor. «When in Rome, we don’t do as the Romans... When in Rome, we burn down Rome». Tøft? Putt det over en nesten perfekt produksjonen. Toppformen til Supreme og Promoe gjelder for majoriteten av albumet, og igjen klarer de svenske raddisene å pakke inn musikk og sosialistisk budskap på en humoristisk, tankevekkende og (for å si det på hip-hopsk) catchy-ass måte.

Det er ikke lett å pirke frem noe negativt med «Good Things». Graffitilåten «Stains» har ikke et superhook, og gjesten Mapei høres litt ut som Cee-Los ondre tvillingbror. Men teksten drar opp. Sangforsøket på avslutningen «Puzzle» sitter heller ikke helt. Men det er likevel en forholdsvis lekker låt.

Looptroop burde dra på en ny, stor, grundig verdensturné med dette albumet i kofferten. Og med Madcon som oppvarming.