Sjelløs suppe

Pixie Lott
Turn It Up
Universal

Med den kynisk kalkulerte (men akk så fengende) debutsingelen «Mama Do» lovet det hele så godt for 18 år gamle Pixie Lott. Og den Amy Winehouse/Duffy-aktige listetopperen er da også låta som setter i gang «Turn It Up».

Allerede på neste sang «Cry Me Out» (I got your e-mails/you just don't get females) er Lotts store svakhet som artist allerede påfallende tydelig. Dama eier ikke egenart. Denne låta er et tappert forsøk på å parre Duffys blue-eyed soul-schtick med Lily Allens hverdagslige fortellinger om håpløse menn.

Kanskje vil fjortisene like dette, men her svømmer 18-åringen på dypt vann. Vokalmessig er det jevnt over ålreit, men låtmaterialet gjør at Pixie Lott får allerede nevnte frøken Allen til å fremstå som den kvinnelige Bob Dylan.

Videre serveres vi jentegruppe-pop a'la Girls Aloud på den kommende singelen «Boys And Girls» og slitsomt pompøse ballader som «Nothing Compares». Det virker nesten som om plateselskapet har tenkt at unge frøken Lott skal ha en låt for alle tenkelige målgrupper på denne skiva. I disse økonomiske krisetider er det forsåvidt en lur tankegang, men det hjelper lite når kvaliteten på produktet er såpass slett som dette.

Så når de siste tonene av avslutningssporet «Hold Me In Your Arms» fader ut, er det kanskje unødvendig å si at undertegnede ikke føler for å sette seg på neste fly til London for å omfavne denne sjelløse debutanten med det første.

Styr unna!