Sjelfullt!

Nok et musikalsk samarbeid av sjelden karakter fra Knut Reiersrud.

Publisert

Mighty Sam McClain – Knut Reiersrud
One Drop Is Plenty
Kirkelig Kulturverksted/Musikkoperatørene

Jeg har mista oversikten over hvor mange unike musikalske konstellasjoner Knut Reiersrud har vært med på de seineste 20-30 åra. Jeg har også slutta for lenge siden å bli overraska over hva han er i stand til å frambringe av original og spennende musikk. Uansett har han makta det igjen: Her blir vi tatt med på funky og sjelfull soulekskursjon med han og den amerikanske soul/blues-vokalisten Mighty Sam McClain.

Den snart 68 år gamle McClain vet hva han synger om. Etter at han platedebuterte på midten av 60-tallet, gikk det etter hvert raskt nedover. I en 15-års periode, fram til midten av 80-tallet, var McClain ute av det meste og levde på gata. Sakte, men sikkert greide han å reetablere seg og de seineste åra har han besøkt Norge ved flere anledninger og spilt inn cd med den iranske vokalisten Mahsa Vahdat og spilt konsert med Reiersrud på bluesfestivalen på Notodden.

Herrene fant raskt ut at kjemien var til stede og vel så det og coprodusent Erik Hillestad skjønte raskt at dette kunne bli noe spesielt. Med et superlag bestående av Andreas Bye på trommer, Nikolai Hængsle Eilertsen på bass, Bjørn Holm på rytmegitar og David Wallumrød på tangenter – alle korer også, har McClain og Reiersrud skapt landskap som er så full av sjel og dermed ekthet som vel tenkelig.

Med et repertoar bestående av McClain-originaler, flere skrevet av Reiersrud og Jeff Wasserman, James Clevelands klassiker «I Don’t Feel Noways Tired», Jerry Ragavoys «You Don’t Know Nothing About Love» og Bendik Hofseths ”Proceed”, så blir vi invitert med inn i en soul-, blues- og rhythm and blues-verden med ingredienser av både country, gospel og jazz som man skal være utstyrt med et spesielt kaldt hjerte for ikke å bli berørt av.

«One Drop Is Plenty» er musikk som har enormt internasjonalt potensial hvis de rette folka trykker på de rette knappene. Det har både Mighty Sam McClain og Knut Reiersrud fortjent.