Sitter trygt på tronen

(SIDE2:)Jay-Z & Kanye West

«Watch The Throne»

(Def Jam/Universal)

Det tok en stund før disse gigantene fikk til materiale de selv følte var dem verdig, men til slutt satt musikken bra nok til at Kanye og hans «storebror» Shawn klarer å innfri forventningene.

Vel, kanskje ikke hvis man håpet på et absurd gedigent mesterverk, men det hadde vært litt snodig i dag. Vi har tross alt i forkant fått tre smakebiter som er relativt representative for settet: «That’s My Bitch» med Ely Jackson fra La Roux (med dusten* Q-tip som produsent) er et av albumets sterkeste, morsomste spor, og vi kan nesten høre at stjernene var i samme rom da låten ble spilt inn. Det var de angivelig under hele albuminnspillingen, men for eksempel «H.A.M.» kunne like gjerne blitt til via Gmail. Anmassende og gnålete.

Gøyalere er det når de roer seg ned på den ikke så tidsriktige «Otis», med flipping av Otis Reddings «Try a Little Tenderness» (hvor Jay hevder at han oppfant «swag»). Dette er den eneste låten Kanye har laget alene, noe som kan forklare følelsen av «overproduksjon» på flere spor. Det kan bli litt for mange store samples og litt for svett når Ye justerer materiale han har fått tilsendt fra The Neptunes, Swizz Beatz, Mike Dean, S1 og RZA, og selv om de to tronetoppene er «brødre» blir det ikke automatisk unik kjemi.

Spytte mestrer de dog bedre enn de fleste, og når det ikke er Jay som bruser med fjerne via rå stablinger og linjer, er Kanye finurlig og funny. Som på forbløffende tøffe «Niggas in Paris»: - Doctors say I’m the illest / ’cause I’m suffering from realness...fulgt av en Will Ferrell-snippet fra komedien «Blades of Glory». Kanyes humor. Det nye supertalentet Frank Ocean trekker heller ikke ned, samt at bidraget fra fru Carter, Beyonce, er bedre enn hele hennes nye album «4». Og voila: Jay-Z og Kanye sitter fortsatt godt i sine gullstoler.

(* = Q-tip er dust fordi han kansellerte Øyafestivalen i år. Som i fjor.)