Sirius bisniss

Sirius
Welcome
Sony Music

Kristian Rønning, bedre kjent som rapperen Sirius, er mer enn en gang blitt kalt Norges svar på Eminem. Jeg er sikker på at pressen stort sett har ment det i positiv forstand. Som da vår egen Pål Nisja skrev om debutsingelen «Shut up»:

«Hvis norske Sirius har stjålet fra den kommersielle mesteren i verden så er det ingenting annet enn bra».

Les alle ukens musikkanmeldelser her!

Sirius vil naturligvis stå på egne ben, og tar et oppgjør med med kopibeskyldningene på den ironisk titulerte låta «Who Am I»:

They call me Eminem clone

Say it isn’t so, it’s my words, it’s my flow, my fucking songs

If that ain’t true then put me away for good

I stand by my words like a proud man should

I den forstand hadde det aller beste hadde vært om debutalbumet «Welcome» ikke minnet noe særlig om Eminems utgivelser, men det er umulig å ikke høre hvor inspirasjonen kommer fra.

Lytteren ønskes «Welcome» i en halvsint rap med utvilsomt fet beat, før «Taste of Gold» med gjesteartist Son of light roer tempoet til popverdenen. På «Platinum Life» klinker Sirius til med en synth/rap-miks med en viss 80-tallsappell. Smak og behag, selvsagt, men jeg er glad ikke akkurat denne låta viser seg å være Sirius «sin egen greie».

«When I get back» er en personlig låt med alle de riktige ingrediensene: Oppgjør med fortiden, savnet etter familiens trygge havn, løftet om at skal bli bedre når han kommer tilbake og naturligvis håpet som gjør alt dette mulig - mulighetene til et bedre liv gjennom musikken. «When I get back» støttes opp av en bra melodi i refrenget og solide rim i verset, og er langt på vei et av albumets beste spor.

På «Love song» er vi langt inne i r&b-land. Låta har en artig intro, men fortsettelsen kan ikke sies å være annet enn ordinær. Da blir det andre boller på «Far away from me» - en suggererende, dyp godsak hvor Sirius endelig viser noen skikkelige raptalenter. Eller det programvare som fikser biffen? Vanskelig å si.

Når det gjelder å riste av seg Eminiem-stempelet, er ikke låta «Sirius» det lureste å ta med på debutplata. Når det gjelder godlåter og kvalitet, derimot... Sporet kunne nærmest vært en Eminem-utgivelse, og det er ingenting galt i det.

Sirius er best når han er på sitt mest personlige, som på «When I get back» og «Thank You». Her takker han alle som har hjulpet ham i livet, både direkte og indirekte. Det gir låta en uslåelig ekthet, og det hjelper at også denne støttes av fengende melodig og refreng.

Alt i alt er «Welcome» en lovende debut fra «Norske talenter»-vinneren. Det er (foreløpig) ingen rimsmed av rang vi hører, men det er nok av potensial. Og det står respekt av at artisten har stått for det meste av materialet og utformingen selv - det kan bli sirius bisniss av slikt.