Singeldame
Rihanna er både bra og grusom.
Rihanna
«Good girl gone bad»
Universal
Det begynner meget lovende med «Umbrella» hvor Rihannas mentor og største kommersielle pådriver, Jay Z, er med og rapper.
Også andresporet «Push Up On Me» har hitpotensiale så det holder, før det hele faller sammen med «Dont stop the music».
Hvorfor Rihanna og hennes helt sikkert imagetydelige omgivelser har prestert å velge å ta med dette makkverket er i grunnen ganske ubegripelig. En irriterende dance-låt med en av årets lammeste tekster om festing og dansing og musikk og sånn. Himmel og hav så mange ganger den låta har blitt laget tidligere, og havnet på samleplater med lettkledde silikonbabes som vasker rånebiler avbildet på coveret.
Resten er ikke så verst. Rihanna har en fin stemme, og flust med flinke låtskrivere og produsenter rundt seg. Albumet er således fullt av singler, men også meget forutsigbart.
Vi får en positiv overraskelse til slutt med tittellåta «Good girl gone bad». En akustisk liten sak av typen man ikke glemmer så lett.
Den er skrevet av Lene Marlin sammen med Tor Erik Hermansen og Mikkel S. Eriksen i den norske produsentduoen Stargate, og høres ut som en blanding av Marlins egen «Unforgivable Sinner» og Beyonces Stargate-låt «Irreplaceable».
Marlin har ikke akkurat vært kjent for å være av de frekkeste, men her er hun faktisk med på å gjøre Rihanna, av alle, enda mer sexy, og det er jo hyggelig.
Beste låta er imidlertid «Lemme Get That», selv om den kanskje ikke har det største singelpotensiale. Men her har man i hvert fall klart å skitne Rihanna til litt og gitt henne kantene det frekke imaget hennes trenger.
Forrige gang solgte Rihanna 3 millioner plater. Det kan helt sikkert bli enda mer denne gangen. Kjøperne vil bli lokket gjennom radiosingler, og «Good girl gone bad» er et stjerneeksempel på noe det går an å laste ned enkeltlåter av på nett. For hele dette albumet trenger du ikke.