Sexy og slakk

Jennifer Lopez
Rebirth
Epic/Sony BMG

Jeg skulle ønske jeg kunne si at Jennifer Lopez’ plate er like funky som åpningssporet, «Get Right», men det ville vært en grov overdrivelse. Plata er i stedet spredt med et knippe gode låter som gjør lytteropplevelsen til en berg-og-dal-bane - med dypere daler enn høye berg.

«Get Right», spesielt versjonen med Fabolous, bør gå noen seiersrunder på verdens diskoer, men resten av albumet holder seg såpass til popsjangeren at selv kommersielle dj-er verden over antagelig holder seg unna.

Unntaket er muligens «Whatever you wanna do» som tilfredsstiller Lopez’ ønske om noe hun kan bevege seg til. Funk-låta er likevel en smule nedtonet, og rister ikke rockefoten til alle og enhver.

Neste høydepunkt er spor nummer seks, en streit poplåt med en fin melodi. «Ryde or die», som er en elegant og sugende kor/Lopez-duett kan også sier å være et høydepunkt.

Platas nest sterkeste låt er imidlertid «(Can’t believe) this is me». Sangen bør plukkes opp av en filmregissør som går med planer om et romantisk, pompøst drama av typen «Evita». Kanskje ikke for alle, men lar du deg rive med klarer du å presse frem et godt grøss på ryggen.

«Rebirth» har imidlertid syv låter til som ikke er noe å skryte av, og legger en solid demper på inntrykket av plata. Lopez-fan vil som vanlig kunne glede seg til å kjøpe en helt ordinærplate til samlingen sin.