Sexy norsk rumpe på CD

(SIDE2): I et intervju med Side2 forteller Wheeler om coveret til kvartettens kommende album, «A Nice Piece of Grass»:

- Den har et flott bilde på fronten, en snerten damerumpe i avklippet jeans. På baksiden har vi et bilde av rumpen til en flott hest. En damehest, hvis du lurte på det. Ved siden av står vi og ser interessert på hesterumpen, sier han til Side2.

- Norsk dame i Danmark
Bildet ble tatt av bandet selv under en turné, der de fikk sine kvinnelige fans til å posere - nettopp for å ha det rette bildematerialet til å dekorere neste plate.

- Et flott cover, mann. Vi var på verdensturné og lette etter den flotteste rumpen til å ha på coveret. Vi tok bilder av flotte damerumper i alle byer. Vi endte opp med en norsk dame som var i Danmark, sier han, og forsikrer at han ikke spøker.

- Vi skulle skrevet ned navnene deres. Ingen identifiserende trekk ved rumpen heller. Men det var en høy, blond jente med blå øyne. Hjelper det deg hvis du vil finne henne? sier den lattermilde amerikaneren, som også legger til at han er svak for norske damer. Og spanske.

Direkte damer
- Norge og Spania har de beste damene, selv om de er svært forskjellige. Det er spesielt når kvinner har mørke øyne. Du vet, Salma Hayek-looken, og den er det ingenting i veien med. Men jeg tror de blir fort gamle. De begynner å eldes allerede i 35-årsalderen. Skandinaviske jenter derimot holder seg til de er 75 år gamle. Jeg sett bestemødre som jeg kunne tenke meg å feie over her borte. Jeg sier ikke at jeg skal gjøre det. Jeg sier bare at jeg kunne tenke meg det, sier Wheeler.

- Men norske damer er temmelig direkte. De kommer bort til deg og sier det rett ut. En gang, og dette har faktisk skjedd med meg, kom det en norsk jente bort til meg og sa «jeg ser du har giftering på fingeren. Hvis jeg knuller deg i kveld skal jeg ikke si det til noen». Jeg sa « eh¿.».

- Hva sa du mer enn det?

- Jeg kan ikke snakke om det, he he. Neida, jeg er en grei kar, stort sett. Så lenge du likevel skal skrive dette på norsk kan jeg jo forresten fortelle deg all slags historier, sier han, men forteller ikke mer.

- Om pikken min
John Wheeler, eller Barley Scotch som han heter på scenen, turnerer Europa i disse dager sammen med sitt Hayseed Dixie, hillbilly-bandet som gjør hillbilly-tolkninger av kjente heavyrock-klassikere. For stille gutter fra landsbydga i USA er det flott å reise rundt og se verden.

- Vi har det kjemegøy, ellers hadde jeg aldri gjort dette. Det fins lettere måter å tjene penger på enn å kjøre land og strand og spille i et hillbilly-band. Og da får du til og med sett hunden din oftere, humrer han.

- Men jeg liker å se verden, det gjør jeg virkelig. Jeg liker å treffe masse interessante mennesker og lære om byene vi besøker. Jeg lærer meg litt om historien til stedene vi besøker. Jeg vet at dere ble uavhengige i 1905 og endret navnet på hovedstaden fra Christiania tilbake til Oslo i 1926, bare for å gi svenskene fingeren. Rock on! Jeg elsker slike ting, sier han ivrig.

- Jeg var ved den kafeen i Oslo hvor Ibsen og Munch vanket. Jeg stod der i en time og ble så inspirert at jeg skrev en sang.

- Hva handler sangen om?

- Om pikken min. Jeg vet ikke om vi kommer til å bruke sangen, men jeg skrev en annen også: «I Wish I Was You So I Could Fuck Me». Den skal med på vår neste plate, «Nice Piece of Grass», forteller han.

Hayseed Dixie har spilt sammen i snart seks år, og fans over hele verden lar seg begeistre av deres energiske festmusikk. Om Wheeler & Co er i ferd med å erobre verden er en annen sak:

Wet T-shirt-konkurranse
- Jeg vet ikke, det må nesten du fortelle meg. Du vet sikkert bedre enn meg hva folk mener om musikken vår. Vi spiller i ulike byer hver kveld, og spiller for stadig større folkemengder. Det blir stadig bedre, men ingen ringer med en klokke når du er på toppen, sier han.

- Uansett, jeg bryr meg egentlig ikke om å være noen rockestjerne. For meg er dette som en eneste lang wet T-shirt-konkurranse - ha det moro med det så lenge det varer. Smi mens jernet er varmt og heng ut høyet mens solen skinner.

- Hvordan fikk dere ideen om å spiller rock i bluegrass-innpakning?

- Det startet med at vi satt i hagen og drakk øl og spilte sammen. En dag begynte vi for moro skyld å spille AC/DC-låter på bluegrass-måten, og det var virkelig moro. Vi tenkte at kanskje noen andre øldrikkere ville like det også, så vi laget en plate i løpet av noen dager som vi delte ut til venner og kjente. Etter hvert begynte radiokanalene i USA å spille platen i sine morgensendinger. Til slutt lanserte vi platen og den solgte i masse eksemplarer, og vi tenkte «faen heller - vi får vel heller spille noen konserter, da».

- Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg om en stor idé og en visjon, men det var bare ikke slik det startet, legger han til.

- Hva sier de tradisjonelle bluegrass-musikerne om miksen av heavy og hillbilly?

- I alle musikkstiler er det folk som mener at alt skal høres ut slik som det gjorde for femti år siden, mens andre vil at musikken skal utvikle seg og gå fremover. Hjemme tror jeg det er mange som i likhet med oss eer glade for å se at unge mennesker får øynene opp for banjo og mandolin. På konsertene våre dukker det opp ungdommer med hanekam og en halv kartong med spiker stikkende ut av ansiktet, og sier «det vil jeg også spille», humrer Wheeler.

- Hvis ikke du lar musikken leve og utvikle seg ender den opp som jazzen og dør. Jeg liker ikke tanken på at det samme skal skje med hillbilly-musikken, for jeg elsker den. Det er energisk festmusikk som får fote din til å gå, sier han.

Skikkelig rock'n'roll
Men kjærligheten til rock'n'roll med elgitarer a la Kiss og AC/DC er også med og forme uttrykket og fandenivolskheten til Hayseed Dixie.

- Jeg elsker lyden av en Gibson Les Paul i en Marshall-forsterker. Det er rock'n'roll, mann. Jeg ser disse ungguttene med sine effektpedaler, og sier «gutter dere forstår ingenting. Få dere en 50 watts Marshall-forsterker og en Gibson Les Paul 59-modell, skru faenskapet på fullt, rock i vei, lev vel og former dere». Ikke noe bullshit, alt du trenger er akkorder, mann. Og syng om det som er viktig i livet: drikking, svindel, mord og helvete, sier John Wheeler mens han fekter og veiver med armene av ren entusiasme.

- Andre veien har vi fått gode tilbakemeldinger. Lemmy Kilmister fra Motorhead skal også ha likt musikken vår. Han sa det ikke direkte til meg, men en journalist som hadde intervjuet ham en gang sa til meg at Lemmy liker Hayseed Dixie. Jeg skulle like å møte ham. Jeg har likt Motorhead i årevis. Det er rock'n'roll. Ingen dikkedarer, bare rett frem. Den som ikke liker Motorhead er det noe alvorlig i veien med, påpeker Wheeler med stor overbevisning.

Doktorgrad i filosofi
Selv om Hayseed Dixie har et image og en fremtoning som bærer preg av hillbilly-brauting, øldrikking og whisky er det ikke en uutdannet forsamling som reiser land og strand med «footstomping hillbilly music». Sjefen sjøl, John Wheeler, har en doktorgrad i filosofi.

- Den kommer til nytte når man skal forhandle med plateselskaper, det skal jeg fortelle deg. Plateselskapene sender alltid advokatene sine etter deg når man skal forhandle, for å prøve å true deg. Men hvis du har en doktorgrad i filosofi blir du ikke truet, flirer han.

- Jeg elsker å få plateselskapenes advokatutgifter til å gå i taket, og det er det enkleste i verden. Når de sender meg forslag til kontrakter sender jeg alltid kontraktene tilbake med tilføyelser. Deres advokater får timehonorarer, og hver gang jeg tværer ut en forhandling må de betale sine advokater uten at de har oppnådd noenting. Etter en stund ringer jeg dem og spør «hør her, sjef, skal vi gjøre dette på den rette måten? Hvis ikke har jeg god tid, og kan sende dette frem og tilbake i evigheter».

- I alle forhold er det slik at den som er minst interessert har kontrollen. Den som kan reise seg og gå uten noe å tape er sjefen. Sørg for at de trenger deg mer enn du trenger dem. Aldri alle eggene i samme kurven. Ha ett plateselskap i hvert land. På den måten kan du sette dem opp mot hverandre. Det er det samme som med kvinner, forklarer filosofen.

- Vi er fra Tennessee
Bandet har 120 konserter i året og tilbringer halvparten av sin tid på turné, og den andre halvparten til å trene seg opp til neste turné.

- Når jeg er hjemme trener jeg meg opp. Jeg spiser riktig og løper seks kilometer for dagen. Ellers får man ølmage. Får man ølmage vil ikke kvinnene like deg. Og det er et skikkelig problem, for da må man klubbe dem i hodet og dra dem tilbake til leiren. Og i enkelte land, som her i Norge, kaller de den slags usivilisert. Jeg vil spille etter reglene, og i dette bandet har vi to regler: ikke få politiet involvert, og ikke drikk den siste drinken tidlig på morgenen, sier Wheeler og tenner seg en sigarett.

- En amerikaner som røyker?

- Hei mann, vi er fra Tennessee. Det er dette vi driver med. Vi dyrker jo tobakk, sier John Wheeler og understreker med et magadrag.