Ser seg tilbake

Per Gessle graver frem 70-tallsfølelsen fra skuffen, og leverer en riktig så trivelig popplate.

Publisert

Per Gessle

En händig man

Elevator/EMI

Få svenske artister har hatt like stor internasjonal suksess som Per Gessle. Han har stått bak en tirade av popperler, både som frontmann i Gyllene Tider og som låtskriver, vokalist og gitarist i Roxette. Hele fire ganger har han toppet den amerikanske Billboard-listen med diverse Roxette-singler. I ettertid har Gessle også hatt en oppegående solokarriere i hjemlandet.

På «En händig man» prøver han å finne tilbake til den gode 70-tallsfølelsen som preget Gyllene Tider, selv om flesteparten av bandets låter ble skrevet på 80-tallet. Dette albumet kunne faktisk lett passert som en Gyllene Tider-plate, hadde vi ikke visst bedre. Gessles røst har ikke forandret seg noe særlig de siste 30 årene, og godt er det, for det er noe litt koselig og beroligende med artistens fremtoning på svensk.

Her får vi trivielle hverdagsbeskrivelser, kjærlighet og romantikk pakket inn i flotte popsanger med fengende refrenger og gitartapetsert bakgrunn. Spesielt første halvdel er imponerende, med singelen «En händig man» og «När Karolina kom» i spissen.

Men Gessle gaper over vel mye når han nå leverer hele 14 låter på rappen. Albumet hadde definitivt hatt godt av en ekstra utsilingsprosess. Da kunne dette fort blitt en aldri så liten klassiker. I stedet blir det en jevnt over god plate, og et trivelig gjenhør med den dyktige svensken.