Seint, men godt

Paolo Conte
Nelson
Platinum/EmArcy/Universal

På hjemmebane i Italia derimot er sangeren, pianisten, komponisten og advokaten et stort navn. Helt siden tidlig 70-tall har Conte hatt et hengivent publikum og det tar ikke mange runder i cd-spilleren for å skjønne hvorfor.

Vi snakker om en singer/songwriter med tydelig inspirasjon fra franske storheter som Jacques Brel og Georges Brassens. Det betyr en elevert visetradisjon, men Conte har også tatt med seg veldig mye fra jazzen både i låtskrivinga og måten han fraserer på både som sanger og vokalist.

Conte stammer på sett og vis fra en swing/mainstream-tradisjon, men hans høyst karakteristiske, ru stemme, om han synger på italiensk, fransk eller engelsk, minner også om Tom Waits. Vi snakker om en herre som har et levd liv å melde om med andre ord.

Conte er både en høyst personlig sanger og en kompetent pianist og med seg har han et svært så empatisk band som på ingen måte har det travelt og som kler Contes budskap bortimot perfekt.

Det skulle altså ta si tid før Paolo Conte blei lansert her til lands. Det var så avgjort på høy tid og det har vært et usedvanlig hyggelig og personlig møte.