- Savner gode, gamle GP

(SIDE2): Inge Solmo fikk hele Norge i Grand Prix-modus da han i høst viste sine fantastiske kunnskaper om slagerfestivalen i Kvitt eller dobbelt – men han klarte ikke å nå til topps med 96.000-kronerspremieren. Men han fortviler ikke over det. Inge er bare 32 år (blir 33 år på selveste finaledagen!) og kan så godt som alle vinnerland, vinnerlåter og hvem som imponerte både i kostymer og med sceneopptredener tilbake til den spede begynnelse i 1956.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Savner glansdagene
Inge, som selvsagt skal være til stede under finalen, er glad for at stemningen rundt Grand Prix har begynt å ta av de siste årene. Men han savner glansdagene – den gangen det var orkester og fagjury.

– Per Sundnes har virkelig stått på og fått konseptet virkelig opp og stå. Jeg tror flere blir engasjert av at det er delfinaler, kanskje særlig unge mennesker. Det er skapt mye mer liv og røre, og de holder det på et bra nivå, sånn at det ikke koker helt over, sier Inge Solmo til Side2.

– Jeg høres kanskje gammeldags ut, men jeg savner tiden da det var fagjury og orkester, og da låten var det aller viktigste. Alt denne vennestemmingen i Øst-Europa er jeg kritisk til, det fører til at det innimellom er feil land som går av med seieren. Selv om en av mine favoritter er Ungarn i 1994, sier han og mener konseptet har endret seg voldsomt de siste ti årene.

– Sangfestivalstandarden er virkelig noe jeg savner, som da Karoline Krüger vant i 1988 – da var det låten som sto i sentrum. Man må jo selvsagt omstille seg, men jeg likte det best da fokuset var hvordan folk sang, sier han.

La det swinge
Samme året Krüger vant var det over med live orkester og i 1999 ble det lov å synge på det språket man ville, noe som førte til at mange land valgte engelsk for å få med seg den brede skare som på begynnelsen av 2000-tallet kunne begynne å stemme internasjonalt.

– Det har alltid vært mye glitter og glam, spesielt på 70-tallet. Men man holdt seg litt mer til syngedamekonseptet tidligere. Frankrike, Italia og Spania var veldig tro mot akkurat det. Tyskland har nå alltid drevet med sin egen greie som med uforglemmelige Djengis Khan, mens Danmark alltid har stilt med godt humør. Norge er et litt merkelig land sådan, her er det enten la det swinge eller bare trist, tungt og deprimerende. Bare det ikke blir for mye frikshow, så er alt greit.

Og det var med la det swinge og Bobbysocks i 1985 at den unge Inge tok helt av og ble frelst på GP-musikken.

– Du må huske på at her oppe i nord så var det ikke mye vi hadde å se på. Det var ikke barne-TV på mandager og det gikk mye i finsk fjernsynsteater – det var nærmest litt nordkoreanske tilstander her oppe, ler han. Da han oppdaget Grand Prix kom det endelig litt europeisk glamour til Nord-Norge og 32-åringen har vært hekta siden det.

Heier på Rybakk
Det var i utgangspunktet Mariann Thomassen og Surferosa som var Inges favoritt i lørdagens GP-finale. Men nå har Alexander Rybakk som har vunnet hans hjerte.

– Både Rybakk, Hana og Tone Damli Aaberge har store muligheter. Det er alltid litt skummelt å være storfavoritt som Rybakk, men jeg tror nok han vinner og reiser til Russland.

For Inge er det låtene som er viktige – at den kryper litt under huden på en og får en til å danse litt i sofaen.

– Det må fenge, uten tvil. Som sofa GP-fan så må det være sånn. Låter som er fine, men som bare forsvinner har liten mulighet til å vinne, mener han.

Veldig hyggelig
GP-Inge bor og jobber i Ålesund, men er i helgen på vei til hovedstaden for å overvære den store finalen.

– Jeg gleder meg veldig! Det er min og kongens bursdag, og hva er vel bedre enn en stor Grand Prix-fest da, ler han. Han dukker også opp på skjermen på statskanalen og skal lese opp poengene fra Ålesund.

– Det er utrolig hyggelig å få forespørsler etter deltakelsen i Kvitt eller dobbelt. Jeg er nå glad i Grand Prix, og liker alt rundt det fra arrangementet til de politiske intrigene det fører med seg. Men jeg er ikke fanatiker selv om jeg leser mye om det og kan en del, jeg har et veldig avslappet forhold til det hele.