Salvatore av sporet
Norges beste postrock-band droner ikke like besnærende på sitt sjette album.
Salvatore
Days Of Rage
Racing Junior/Sonet
Salvatore har helt siden årtusenskiftet fremstått som kongene av spiraliserende instrumentalrock i Norge, og med album som «Tempo», «Luxus» og «Clingfilm» har de nærmest laget lærebøker for hvordan hypnotisk postrock kan lages.
Også live – ikke minst - har bandet vist hvor innkapslende instrumental musikk kan være.
Siden forrige korsvei har bandet fått et par relativt meritterte engelske musikere med på laget, og de har droppet John McEntire fra Tortoise som produsent. I stedet har de gjort jobben sjøl.
Om det er noe av dette som har gjort utslaget, skal være usagt. I hvert fall fanges jeg ikke denne gangen like lett inn i Salvatores innganger og irrganger.
Som før er naturligvis monotonien en viktig del av innfallporten til Salvatores univers, men jeg sliter med å la meg rive med.
Bandet selv mener visstnok at dette er det mest tilgjengelige de har gjort, men det vil jeg rett og slett si meg uenig i. «Days Of Rage» virker faktisk en smule følelsesløs, på tross av en tittel som indikerer noe helt annet.
Flere anmeldelser:
William Hut: Pent, men pregløst
Joe Zawinul: Vital bandleder på hjemmebane
Weather Report: Verdens hippeste værmelding
Abercrombie/Gomez: Vakkert i kirka