Salt i sukkeret
Hetti, Letti og Netti ble byttet ut med Snipp, Snapp og Snute, og vips var Sugababes-eventyret ute.
Sugababes
Sweet 7
Universal/Island
Sugababes er litt av en popthriller. Bandets medlemmer har sluttet en etter en - noen frivillig, andre ikke - og strengt tatt har vel Sugababes sluttet å eksistere. Ingen av de tre jentene som nå utgjør bandet (Heidi Range, Amelle Berrabah og Jade Ewen), var med fra begynnelsen. Originalbesetningen (Keisha Buchanan, Mutya Buena og Siobhán Donaghy) har alle funnet seg noe annet å gjøre. The Beatles uten Lennon, McCartney, Starr og Harrison? Tror ikke det.
LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2
Men det sier kanskje mer om hva Sugababes egentlig er: Business, et varemerke som skal selges, et «band» som eies av plateselskapet, og eksisterer av én eneste grunn: Å tjene penger. Man kan si at Island Records har klart målsettingen. 20 av 26 singler sluppet siden starten i 1998 har ifølge Wikipedia vært blant de 20 mest solgte singlene, seks nådde førsteplassen.
Også singelen «About a Girl» fra den aktuelle «Sweet 7» havnet på topplista med åttende plass som beste plassering. Ikke verst for et splitter nytt band... Plateselskapet, i samarbeid med blant annet Ne-Yo, Stargate, Fernando Garibay og Lady Gagas RedOne, har naturlig nok freshet opp lydbildet til å passe dagens temposugne diskodansere. Det er lite som minner om låter som «Freak Like Me» «Round Round» og «Hole in the Head».
«Sweet 7» åpner med «I'm Too Sexy»- og Black Eyed Peas' «My Humps»-inspirerte «Get Sexy». Bare mer teknohardcore. Jeg innrømmer at det funker for hva det skal være. Dansemusikk skreddersydd for 2010-publikummet. «She's a Mess» kan nevnes i samme åndedrag. «About a Girl» er en streit og radiovennlig poplåt med en passe fin melodi som høres mistenkelig kjent ut. «Miss Everything» med enhitsvidunderet Sean Kingston har også en viss appell.
Låter som «Wait for You», «Thank You For The Heartbreak», «No More You» og «Sweet & Amazing» er fullstendig intetsigende, og veies overhodet ikke opp av platas høydepunkter. Den blankpolerte amerikaniserte ensporingen som gjennomsyrer hele innspillingen, er altfor gjennomsiktig, og det er rett og slett vanskelig å ta de tre nye jentene seriøst. Som er synd, Sugababes representerte i sin tid nettopp det: Seriøs pop.