Salmer fra ytre rom

The Flaming Lips
Embryonic
Warner

Helt siden starten av 80-tallet har Wayne Coyne og hans The Flaming Lips vært noe for seg selv. Og selv om det var først på slutten av forrige tiår at bandet opplevde en slags stjernestatus med klassikeren «The Soft Bulletin», kan man så absolutt ikke beskylde eksentrikerne for å ha solgt ræva si til storkapitalistene på noe tidspunkt i deres karriere.

Og denne plettfrie CVen (sett med indiekredøyne) fortsetter da også med «Embryonic», et album hvor The Flaming Lips lefler med frijazz, kraturock og psykedelia på karakteristisk sært vis.

Førstesporet «Convinced Of The Hex» er en leken og eksperimentell sak som gjør oss sultne på mer. Den dronete rockeren «The Sparrow Looks Up At The Machine» følger umiddelbart etter, før den vakre, om enn noe stillestående spaceballaden «Evil» kompletterer en lekker forrett av en åpningstrio.

Aropos space, så låter Wayne Coynes vokal stort sett som om den er tatt opp i ytre verdensrom. For mange kan kanskje dette virke en smule påtatt sært, men for undertegnede utgjør dens klangfylte og sarte skjønnhet en flott kontrast til kaoset i musikken rundt ham.

Hvis du vil ha hits som «Do You Realize?» eller «She Don't Use Jelly» bør du se annensteds. Men for en unik og like deler skremmende/vakker musikkopplevelse bør du sette av en times tid til The Flaming Lips og «Embryonic».