Sakte skulpturer
De som har møtt den originale trioen MURAL tidligere, vet at det er høyst original musikk vi blir invitert med inn i.
MURAL
Live at The Rothko Chapel
Rothko Chapel Publications/kimmyhr.com
Det første møtet med MURAL var under Moldejazz i 2009. Det resulterte i liveinnspillinga Nectars of Emergence som kom ut på nyåret i fjor. Nå har den australske saksofonisten og fløytisten Jim Denley og våre gutter Kim Myhr på gitarer, zither og perkusjon og Ingar Zach på gran cassa og perkusjon tatt turen til Houston i Texas og den 4. mars i fjor spilte de konsert i The Rothko Chapel som vi får være med på her.
Mark Rothko (1903-70) var en latvisk/amerikansk billedkunstner som gikk under betegnelsen abstrakt ekspresjonist, til tross for at han sjøl ikke var enig i at han malte abstrakt. Utover 40-tallet ble hans verk i økende grad symbolske. Rothkos malerier er bygget opp av store rektangulære fargeflater i sterke, ikke sjelden mørke farger, og beskrives gjerne som meditasjonsbilder. Han var uten tvil blant de store som gikk under fellesbetegnelsen New York School.
The Rothko Chapel i Houstion blei åpna året etter Rothkos bortgang og blir sett på som ett av de viktige forsøkene på å integrere kunst og arkitektur og det var ingen tilfeldighet at Morton Feldman skrev musikken for åpninga av rommet.
Kim Myhr er sterkt inspirert av Rothkos uttrykk og opplever at det er rom han kan oppholde seg i – ikke bare objekter han kan se på. Han føler at Rothko inviterer til interaksjon og det er akkurat det MURAL har takka ja til.
Doom and Promise heter låta som varer i godt og vel 51 minutter. Her går de tre musikantene og/eller lydskulptørene inn i dette spesielle rommet og fører eleverte samtaler med hverandre, med Rothkos malerier, med publikum i rommet og med oss som får være med i ettertid. Sjølsagt skulle vi gjerne vært tilstede der og da – ingenting kan måle seg med den typen totalopplevelse – men bare det å bli innlemma i de saaaakte samtalene i ettertid er en opplevelse i seg sjøl.
Det MURAL byr oss er et totalt originalt uttrykk langt på sida av tradisjonell rytmikk og melodikk. Det er lydskulpturer og refleksjoner mellom musikerne, publikum og i dette tilfellet The Rothko Chapel som er helt unike. Her er det bare å åpne ører og alle andre sanser og la seg føre med i strømmen.