Rutinert råskap

Slayer måker småsløv metallyngel av banen med et monster av et album.

Publisert

Slayer

Christ Illusion

Label: Warner

«I’ve made my choice – 666» brøler Tom Araya med den største selvfølgelighet. De tilårskomne herrene i Slayer fornekter seg ikke. Det er fortsatt guff i gamle skrotter.

Det er en stund siden denne gjengen sist ga lyd fra seg, da med den til tider suverene «God Hates Us All» (2001). Med «Christ Illusion» tar thrash-kongene et steg tilbake, og nikker i retning «Seasons in the Abyss», trommis Dave Lombardos avskjedsalbum i 1990. Med Lombardo tilbake bak slagverket lyder Slayer anno 2006 så rått som bare Slayer kan lyde.

Som vanlig tar bandet for seg samfunnets mørkere sider. Her råder krig, mord og antireligion i bråkete harmoni. Gitarsoloene fra duoen King/Hanneman er urovekkende skeive, mens maskingeværriffene knuser enhver forestilling om at Slayer har ligget på latsiden de siste fem årene.

Debatten raser allerede om hvorvidt «Christ Illusion» klarer å måle seg med klassiske Slayer-utgivelser som «Reign In Blood» og «Hell Awaits». Der noen roper sell-out, roper andre mesterverk. Noe av årsaken ligger sannsynligvis i det faktum at dette albumet krever atskillig flere gjennomlyttinger enn forgjengeren før det sitter. Så kan tvilerne argumentere med at utgivelsen kanskje ikke er spesielt original. Men hvem trenger nyvinning når det serveres vanvittige og slagkraftige metallperler som «Catatonic», «Cult» og «Eyes of the Insane» på løpende bånd?