Röykstopp?

Röyksopp
The Understanding
Wall Of Sound/EMI

Etter at Röyksopps lenge imøtesette oppfølgeralbum plutselig befant seg på nett og VG så sitt snitt til å anmelde plata, så plateselskapet EMI seg nødt til å sende ut anmeldereksemplarer flere uker før slippdatoen.

Dermed er det vel bare å vente at plata i hui og hast vil bli fremskyndet, i likhet med det som skjedde med Turboneger-plata for noen uker siden. Men i skrivende stund er offisiell release fortsatt mandag 27. juni.

Hvordan er det så, oppfølgeren til det globale suksessalbumet «Melody A.M.»?

Mitt svar er noe sånt som «helt ok, tidvis svært bra, men fullstendig foruten de små musikalske jordskjelvene som debuten hadde tre-fire av».

Deler av plata er veldig forutsigbar Röyksopp, så som det helt ålreite, men ikke nettopp djerve singelfremstøtet «Only This Moment», som du garantert har hørt på radio, og som du i likhet med meg kanskje har trukket likegyldig på skuldrene av.

Selv er jeg mest fornøyd med den smått spooky «Sombre Detune», men også med den merkverdig produserte «What Else Is There?» der Karin Dreijer fra det raffe svenske popbandet The Knife oppviser en nærmest surrealistisk vokal, og ikke minst den instrumentale og lett transcenderende «Alpha Male».

Vi skal heller ikke glemme den catchy uptempo poplåta «Circuit Breaker», der Röyksopp-gutta selv synger tostemt som om det aldri skulle vært noe Kings Of Convenience, ei heller den smått dansevennlige melankolikeren «Someone Like Me».

Et klart ankepunkt for de øvrige låtene er at det ofte blir for kjedelig, for friksjonsløst og for utydelig. Av og til låter det nesten som en Jean Michelle Jarre som møter et Pet Shop Boys uten meloditørst. Det tenderer til tider mot retningsløs lydbilde-masturbasjon, likevel uten å røre opp noen virkelige stemninger som gjør noe med lytteren.

Röyksopp har nok forsøkt å lage en plate med en klassisk albumfølelse. Det har de kanskje klart, for plata henger sammen, men helheten er likevel ikke spennende nok, flere gode enkeltlåter til tross.

Det må med andre ord være lov å være litt skuffet. Det har tross alt gått over fire år.