Rotete, men god Gnarls
Til å være ikke-eksisterende er denne Gnarls Barkley temmelig bra.
Gnarls Barkley
St Elsewhere
Warner Music
Gnarls Barkley er navnet som skjuler seg bak hiten Crazy som ruller og går på radioen for tiden. Nå er ikke Gnarls Barkley en ekte person, men en duo bestående av rapperen og vokalisten Cee-Lo og produsenten Danger Mouse.
Liker du hiten, skal du vite det at det ikke er sikkert du kommer til å like hele platen. Til det er «St. Elsewhere» alt for variert og rotete. På sitt beste er «St. Elsewhere» flott soulmusikk som fester seg til hjernen og på sitt verste rotete, bråkete eksperimentell musikk.
Heldigvis er høydepunktene i flertall. Jeg har allerede nevnt den aldeles strålende hiten «Crazy». Også «Who Cares» er en sang som er lett å like, sammen med «Smiley Faces». Platen byr også på et hyggelig gjenhør med Violent Femmes og sangen «Gone Daddy Gone».
Dette er soul, mikset med litt dub og av og til litt UK Garage. Cee-Lo har en lidende og bra stemme og jeg synes platen er best de gangene han synger hele tiden. Rappingen kunne de med hell spart seg.
Et godt råd: hopp over platens første spor og rett på Crazy og styr ellers unna den tullete «Transformers» og «Necromancing» for den beste opplevelsen.