Rockelegendene rir igjen
Alt fra 80-tallet får sin renessanse, også Whitesnake.
Whitesnake
Forevermore
Frontiers / Tuba
Mange ble overrasket da Whitesnake børstet støv av gamle talenter og ga ut «Good to be bad» i 2008. Nå er Coverdale og kompani tilbake med sin blueshardrock, og de plukker opp tråden der de slapp den for tre år siden.
Med andre ord: De hvilker på sine sterkeste pilarer fra de tre tiårene de har holdt på (med en god del utskiftinger i bandet). «Lovehunter» fra 1979 og «Ready An' Willing» 1980 bør vel kanskje nevnes spesielt. Det er plenty av blues, lettlikelig metal, frekke gitarsoloer og fengende refreng.
Hva man kan si om Coverdales ikke lenger fullt så heftige stemme, synes jeg oppveies mer enn godt nok av den energispekkete gitarspillingen til Doug Aldrich og Reb Beach. Så klassisk som du får det! Men det blir jo smak og behag - det er feil å hevde at Coverdale er like god bak mikrofonen som i sine glansdager.
Personlig synes jeg «Forevermore» blir litt i lengste laget med en spilletid på over én time, og sløye spor som «Easier said than done» letter ikke på opplevelsen, men en skal kanskje ikke klage over for mye musikk...
Alt i alt en sterk utgivelse fra Whitesnake.