Retroromantikk
Mer glitrende syttitallsmoro fra mannen med det offensive artistnavnet.
John Legend
Once Again
SonyBMG
John Legend skapte furore i inn- og utland med debuten «Get Lifted», som holdt hele 24 uker på VG-listen. Nå, halvannet år senere, er han tilbake, og klarer faktisk å leve opp til de skyhøye forventningene.
Det krever guts å døpe seg selv legende før man i det hele tatt har gitt ut plate. Men en viss selvinnsikt må John Stephens ha hatt da han tok valget, for karrieren så langt har vært imponerende.
De tre første låtene på «Once Again» oser av kvalitet. «Save Room» er en lekker halvtempo retrotripp med enkel, men fengende, melodi. På «Stereo» tar Legend derimot en mer moderne tilnærming, med et behagelig bakteppe av hip hop. «Show Me» baserer seg på et deilig Jimi Hendrix-aktig gitarriff. Med andre ord er variasjon et nøkkelord denne gang.
«Politics and talkin shit aint really none of my bidniss», synger Legend i «Slow Dance». Der har vi vel egentlig essensen i albumet oppsummert i én setning. «Once Again» er kanskje ikke like sterk som «Get Lifted», men inneholder mer enn nok godlåter til å få regnfulle høstkvelder til å fortone seg som romantiske, i stedet for triste.