RetrOos

The Moving Oos

Peace & Love

Kongtiki/Playground

Søttitallsretro med buktende kordamer, kubjeller, hammondorgel og et hamrende, løpsk piano – det har vi ikke hørt siden, eh, Black Crowes skaffet seg en karriere på denne oppskriften tjue år på overtid. Og når vi tenker etter, sneiet jommen Primal Scream innom det samme sporet rundt midten av nittitallet også.

Men referansene går selvfølgelig tilbake til Little Feat, Lynyrd Skynyrd, The Faces, ZZ Top, Rolling Stones og Rose Tattoo, for å nevne noen.

Altså snakker vi om et tight komp, tung koring og klare føringer fra gospel, soul, blues, funk og rock.

Altså kreves ingen Einstein for å slå fast at dette ikke er særlig originalt, men svinge kan det jo gjøre likevel. Og det gjør det.

The Moving Oos kan i stor grad betraktes som et løssluppent frikvarter for store deler av Trondheims-mafiaen generelt, og The New Violators spesielt, som huser omtrent halvparten av medlemmene i Moving Oos. I tillegg har folk her bakgrunn fra band som The International Tussler Society, Gåte, Dadafon, Aire & Angels og Nullskattesnylterne.

Hovedperson, om ikke frontfigur, er Per Borten, som tidligere frontet Cadillac, og som nå altså har The New Violators som hovedband.

Håndverksmessig er dette albumet fullstendig upåklagelig, og man kan enkelt høre at medlemmene har hatt det moro mens de har spilt det inn.

Men det blir litt for oppskriftsbasert og forutsigbart. Hadde det bare vært flere låter som «Romancer» og «Prisoner», hvor allsanglysten virkelig kicker inn, hadde alt vært perfekt. I stedet blir det bare nok et godt retroparty.