R.E.M sang sommeren inn
Stekende sol, sommerglade mennesker og utekonsert med R.E.M. Det er nesten for godt til å være sant.
- Dette været er nesten for godt for rock'n'roll, sa en solbrent, men tilsynelatende lykkelig konsertganger på vei til sin plass på Ullevål stadion med is og brus i hendene.
Og det er sannhet i de ordene. Publikum våknet ikke helt før solen var nede bak stadionmurene, og det gikk an å se hva som skjedde på scenen. Men skal vi egentlig våge å klage over solen denne sommeren? Tror ikke det.
Madrugada varmet opp et sikkert voksende publikum om kapp med kveldssolen, og da klokken tikket forbi halv ni sto Michael Stipe og resten av R.E.M. på scenen.
Programmet var dessverre noe forandret siden februar, da se sist besøkte Oslo, men utvalget passet bedre til denne utekonserten. Bandet starter friskt med «Bad Day» og «What's the Frequency, Kenneth?», men tok det hele ned et par hakk før «Leaving New York» og «Everybody Hurts» endelig satt stemningen i solnedgangen.
Herifra hadde publikum ingen grunn til å grine på nesa. Protestsangen «Wanted To Be Wrong», «Orange Crush» og «Losing my religion» avsluttet konserten før ekstranummeret med blant annet «Imitation of Life» og «Man On The Moon» sendte folk hjem - noen rødere i ansiktet enn andre - i den varmeste sommerkvelden på lenge.
La oss håpe det varer, og at sommeren nå har kommet for å bli. Det hadde vært så fint om R.E.M. hadde sunget sommeret inn.