Raus dose jazztobakk
Kjederøykende kjekkas.
Wiz Khalifa
«O.F.N.I.F.C»
(Rostrum/Atlantic)
Det var norske Tor Erik Hermansen og Mikkel S. Eriksen alias Stargate som ifjor gjorde Wiz Khalifa til allmannseie via «Black & Yellow». Den globale landeplagen ble fulgt av majorlabel-debutalbumet «Rolling Papers», hvor den tynne, tungt tatoverte 25-åringen forsøkte seg på enda flere hits, uten mye hell. Hans fjerde forsøk har heldigvis blitt en stiligere affære, selv om rapperens stjernestatus er større enn hans evne til å lage helstøpte plater.
Igjen har den norske duoen laget en av de mest umiddelbare låtene, «Word Hard, Play Hard». Denne gangen sammen med unge Benny Blanco (Katy Perry, Maroon 5, Ke$ha), igjen med et refreng som klistrer seg til hjernen, men nå med en hard beat. Tyngre enn vanlig blir det også på «Its Nothin» når Wiz teamer opp med norgesaktuelle 2 Chainz, kanskje en av 2012s mest underholdendene rappere. Gogutta lyder bra sammen, over stødig produksjon fra Drumma Boy. Mer god hjelp får Wiz på «Rise Above», med en lekker, klassisk Pharrell Williams-beat, med enkel, gøyalt vers fra P. «Skateboard, I love Chanel / retweet me bitch, I'm @Pharrell»... «I make her come quicker / then rock toe socks, yellow sponge n*gga». Eh, haha.
Men hva prater Wiz om på albumet? Som vanlig går det i weed og penger, kombinert med påminnelser om hva han har prestert i løpet av sitt korte liv. Hvis man skal kunne sette pris på denne musikken, må man godta at dette nevnes hele tiden. Non-stop. På omtrent hver låt. Snevert, synd og et stusselig forsøk på å motivere andre, men heldigvis har den steine kjekkasen klart å samle nok flinke musikere og gjester til at dette likevel blir et rapalbum et godt stykke over snittet. Kanskje neste skive blir mer fokusert hvis Wiz hjerne får litt klarhet.