Rapping fra verdensrommet

Future
Honest
Freebandz/Epic/Sony

Det er en blanding av breialt og skrullete å ta navnet Future. Men det kler han her. I løpet av noen få år har denne rapperen blitt nesten verdensberømt for sin ekstremt ratchet (harry/drøye?) refreng, som stort sett består av gaulende, hardcore Auto-Tune-sang eller skriking. Future har dog nok sær sjarm og snodig stil til å som oftest lande på bena, samt fått kjapp erfaring via syv mixtapes, debutalbumet «Pluto» (!) og masse gjesting for andre artister. (Rihanna lot ham gjeste, skrive og produsere hennes lekre «Loveeeeeee Song» i 2012… og skal forresten ha barn med Ri-uvenninnen Ciara.)

Holder Atlanta-far koken på den «vanskelige» oppfølgeren? Ja. Tekstene er stort sett fjas om snuskete gateliv og damer, men Futures vokal er fortsatt fascinerende. Til tider berusende. Nesten verdensrommet-rap. Det skader ikke med produksjon fra flinkser som Mike WiLL Made It og Sonny Digital, og en gjesteliste som inkluderer Wiz Khalifa, Lil Wayne og Kanye West. Sistnevnte via en hyllest til deres damer, «trofékonene» Ciara og Kim Kardashian, med et flott og funny vers fra Kanye. (Han sniker inn en hilsen til alle Kims søstre.) Et av høydepunktene er singelen «Move That Dope» med radarparet Pharrell og Pusha T (vi savner Clipse) som begge gjør solid figur. Tenk at Skateboard P kan opptre på Oscar-utdelingen og ta en sukkersøt «Happy» førsteplass over hele verden, for så å lande på beina med en kokainsalg-banger. Drake er også i god form på «Never Satisfied», som kanskje blir et nytt slagsord, slik Drakes ord ofte blir, mens Andre 3000 fra OutKast får nesten hele «Benz Friendz».

Er det noe plass til Future? Absolutt. De mange gjestene føles ikke for meget, ettersom Future tar mye plass, og han syr hele settet sammen på en underholdende måte. Følelsesladet og sårbar, samtidig som tøff, men litt nye ømme sider. (Klokt nok er den litt for mjuke Miley Cyrus-floppen dog «Real and True» fjernet.) Vi gleder oss allerede til neste skive.