Rammstein rocker fortsatt

Rammstein
Rosenrot
Universal

Tralalala dum. Det er snart jul. Og denne julen synges inn av psykoene i Rammstein. 11 nye sanger er spilt inn, og alt er rosenrødt. For dette er et album fansen vil like umiddelbart, og ingen som tidligere har hatet Rammstein vil være i nærheten av å like. Det starter med singelen «Benzin,» og som med «Mein Teil» fra det forrige albumet er det langt ifra den beste sangen på albumet. En helt OK hard låt med et relativt fengende refreng, men så absolutt ingen Rammstein-klassiker. Likevel: I harryland er det nok kult med en sang om bensin¿.

Sang nummer to derimot kan godt bli en stor livefavoritt. «Mann gegen Mann» har riktignok samme tittel som Kaizers versjon - men likheten stopper der. En sang som begynner rolig og eksploderer i et allsang-refreng¿ «Ich bin der Apltraum aller Väter» (jeg er alle fedres mareritt). Fortsettelsen er i god gammel, Rammstein-stil. Selv om tittelsporet muligens ikke er den mest interessante sangen de har laget. Det blir mer spennende når Spring (hopp!) kommer. En meget god Rammstein-sang av det roligere slaget. På «Wo bist du» får du den tyske gruppen på sitt mest melankolske, og det er nok mang en fan av gruppen som kan delta i allsangen. Så blir det nærmest popgenialt når «Stirb Nicht vor mir» kommer. Sangen synges sammen med Sharleen Spieteri fra Texas. Resultatet er svært godt - men det er pop. Ikke at vi skal bruke det mot tyskerne.

Det blir hardere igjen når «Zerstören» kommer, og både den og «Hilf Mir» er Rammstein slik du alltid har kjent dem. «Te Quiero Puta» er lefling med spansk musikk, og er sært og rart - men ganske morsomt. «Feuer und Wasser» er en Rammstein-ballade av det normale slaget - mens platens siste sang «Ein Lied» så absolutt er noe av det roligste gruppen har spilt inn.

Alt i alt er platen overraskende variert, og en selvfølgelighet for alle som har vært interessert i noen av gruppens tidligere plater.