Ralpherne tente Bergen

Hans og Håkan tidlig ute til konserten med Ralpherne, altfor tidlig.

- Men det stod jo klokka ni i programmet, unnskylder Håkan (29) seg med. Det var hans ansvar å finne ut av når bandet skulle på scenen.

- Det blir nok bra! Jeg har vært på konsert med Ralph Myers før, og det var helt utrolig, fortsetter Håkan og langer innpå en øl.
- Det har ikke jeg, men jeg har aldri hørt om noen som har gått skuffa fra en konsert med Ralpherne før, konstaterer Hans og ser seg rundt om i lokalet.

USF er ikke det best egnede konsertlokalet i Bergen. Selv om lyden er fabelaktig er planløsningen kjip, med en stor vegg bak baren mot scenen, og en svær pipe på venstre side av lokalet.

- Det skaper et skille for dem som ikke har lyst til å stå blant svette mennesker helt opp mot scenen, sier Håkan halvt interessert. Blikket hans er festet på et par unge frøkner som har pyntet seg for bandmedlemmene.
- Enig, samtykker Hans og ser bunnen i glasset bli tydelig.

Lokalet er fullt får herrene opplyst, 850 mennesker innenfor dørene.
- Det kunne ikke vært flere her, da ville lokalet gått tilbake til sild i tønne tradisjonen sin, sier Hans og humrer.

Så treffer trommestikkene skinnet og Ralph Myers and the Jack Herren band har publikummet i sin hule hånd fra første taktslaget.

- Hallo Bergen, vet dere hvem vi er? Spør Tarjei Strøm og forteller hvor mye bandet har savnet å spille i Bergen.
- Jeg kan ikke en gang huske siste de spilte i byen, sier Håkan til Hans. Hans på sin side hører ingen verdens ting, han har vært smart nok til å bruke ørepropper.

Ralpherne er kjent for et spektakulært sceneshow med lys i alle former og farger, men til tross for at de tente publikummet - ble det aldri tent noe pyro. Foran ved scenen stresser fotografen med lyset og håper på at det i hvert fall vil komme noen gode bilder ut av konserten.

Bandet trålte verdensvant og proft gjennom gamle låter som "Nikita" og "Casino" til fænsens store begeistring. Og så kom overraskelsen, nye låter fra den kommende skiva deres.

- Dette er atskillig hardere og tøffere enn det de har spilt tidligere, sier Håkan og nikker med takten.
- Ja, er det ikke bra? Spør Hans.
- Jo visst, det er bare annerledes.
- Jeg liker det - skikkelig, slår Hans fast og putter øreproppene han tok ut for å kjøpe øl tilbake i ørene.

I overkant av en time og noen ekstranummer seinere tusler karene ut i vintervinden igjen, varme etter ett stykk fabelaktig live sett signert Ralpherne.
- Nå er jeg gira, sier Håvard og trekker lua godt nedover øra.
- Å?
- Ja, er ikke du?
- Jo, jøss! Jeg synes dette var døds digg, sier Hans og forurenser lungene sine på vei til byen.
- Vi kunne ikke fått en bedre start på en helaften på byen, fortsetter Håkan. Hodet hans gynger fortsatt til takten selv om den for lengst har sluttet.
- Jupp, blir ikke noe mindre glad i Ralpherne etter detta. Når er neste konserten deres?
- Jeg mener det er to år siden, la oss håpe det ikke tar like lang tid til neste gang, konkluderer Håkan og følger enden til noen yngre piger på vei i retning av sentrum.