Raknes Goes Americana
Både salige Michael Brecker og Chick Corea var over seg av begeistring for jazzbassisten Steinar Raknes. Nå er det countryfolkets tur til å hylle vokalisten og bassisten Raknes.
Steinar Raknes
Stillhouse
Reckless Records/Musikkoperatørene
Den som hittil har tatt seg av vokalansvaret i den usedvanlig musikalske familien Raknes, har vært storesøster Eldbjørg – en av kongerikets aller mest spennende vokalkunstnere. Om det er fordi hun i stadig større grad utforsker landskap der det ikke er så lett å forstå ordene at lillebror Steinar har tatt vokalansvar han også – med ord – vites ikke, men uansett la han ut på ei reise under Moldejazz i 2010 kun utstyrt med stemmebånd og bass som nå har leda fram til debut-cden «Stillhouse».
Raknes bidrag i band som Urban Connection, The Core og seinest hans egen kvartett og stadige opptredener med Trondheim Jazz Orchestra, har fortalt oss at hans kraftfulle, men samtidig dynamiske og uhyre personlige basspill hører hjemme i verdensklasse. For mange kom det nok som en overraskelse at den eminente jazzmusikanten også hadde en annen americana-side.
Her får vi låter enten skrevet av eller forbundet med artister som Bob Dylan, «Corrina, Corrina», Prince, «Kiss», Bruce Springsteen, «On Fire», og Joni Mitchell, «Woodstock», samt flere andre kjente låter fra landskap ganske så langt unna jazzen. Dessuten har Raknes sjøl skrevet fire sanger som passer utmerket i denne verdenen – spesielt gjør «Memories of Her», tilegna hans avdøde mor, sterkt inntrykk.
Raknes har med seg Kaia (Bremnes), Solveig Slettahjell og Unni Wilhelmsen som co-vokalister på noen av spora. De har alle skjønt hvor Raknes vil og kler han strålende. Dessuten bidrar Paolo Vinaccia på skarptromme og Andreas Utnem på pumpeorgel på et par spor – det er nesten unødvendig å si at de gjør det lille ekstra der de dukker opp.
Plata har blitt miksa i Nashville av supertekniker Ray Kennedy og der dukka også Mickey Raphael, kjent fra Willie Nelsons band i tiårsvis, opp med sitt munnspill og du verden som de to møtte hverandre.
Steinar Raknes synger som en gud med sin rustne, mørke stemme og det er ikke vanskelig å få med seg at han mener det han synger. Når han så bruker sin virtuose bassteknikk på et vakkert, men aldri dominerende vis, så har dette blitt et visittkort som både er sjeldent og storslått.