Raga rocker videre

Raga Rockers
Shit Happens
EMI

(SIDE2): La oss ta det tekstmessige først, siden det for meg alltid har vært en styrke ved det Raga Rockers og Michael Krohn har kommet med. Platens første spor, med Led Zeppelin-overtoner, er en schlager i så måte. Her er Krohn tilbake i moduset hvor han forteller hvor halvkjipt det egentlig er å være Michael Krohn:

«Kjøp billett og still deg i kø, har du flaks får du se meg dø.»

Den neste sangen, «Nerd», er nok et besøk i boksen for «ting Raga har tatt opp før.» Her er det snakk om hevnen man får som voksen etter at idiotene på skolen har blitt tapere og man selv står igjen som en vinner.

«... mens bølla som alltid plagde deg står med bøyde knær. Du kan gi ham småpenger når du går forbi, eller la være for nå er du fri.»

Platen er egentlig et gjensyn med svært mange temaer Michael Krohn gjerne vil få hamret inn i skallen vår: Vestkantfamilier er ikke lykken, lykke er relativt og livet er faen meg mye vanskeligere enn det burde ha vært. På ett av platens morsomste spor «Det søte liv» synger Krohn følgende:

«Før så jeg rødt. Nå ser jeg blått. Da var jeg blakk. Nå lever jeg flott. Jeg vil ikke lenger ha noen revolusjon»

Platen er egentlig litt merkelig ettersom den er bygger seg sakte, men sikkert opp sangmessig. Ikke at det er noen nyhet at Krohn ofte har puttet godspor mot slutten, men her er det nesten som det er en jevn stigning gjennom helle skiva. «Dyr i drift» er en morsom sang om hvor vanskelig livet er før Krohn har skrevet/rappet sin egen «Sympathy for the Devil» i «Antitrist.»

«Menn i makt som er korrupte, gjester som er svin, herskere på sine høye troner - de er alle i stallen min.»

Det hele slutten med Ragas kanskje beste sang siden «Blaff» i «En vakker dag.» 8 minutter og 35 sekunder med ren Ragamagi.

Musikalsk er dette noe tyngre enn man har fått på de fleste Ragaplater, og det tar litt tid å bli vant til blåserekka som Krohn har tatt med på en god del av sangene. Etter to-tre gjennomlyttinger ligger likevel blåserne der som de er ment å ligge i ørekanalen og igjen sitter man med det inntrykket av at flere burde gjøre som Krohn. Lage enkel og grei rock. Alt må ikke være så gudsjammerlig vanskelig tilgjengelig og sært. Takk himmelen og Michael Krohn.

Hvis du har lyst til å høre igjennom litt av Michael Krohns historie har jeg laget denne spillelisten på Wimp: Michael Krohns beste. (Du kan lytte til utdrag fra alle låtene uten Wimp)

Michael, skulle du komme til å lese dette - du får en tusing hvis du kaller de neste platene dine «Min kamp 1-5.»

Mer musikk: Her finner ukens anmeldelser fra Side2

PS!

Det er to ting som får meg til å være ekstra nøye de gangene jeg skal skrive musikkanmeldelser. Den første tingen er hvor mye hype en artist har fått på forhånd. Har jeg lest mer enn ett sted at dette er det neste store kryper skepsisen inn i ryggmargen min som om det skulle vært en «bodysnatcher» fra det ytre rom. Den andre er de gangene jeg leser anmeldelser av eksperter som mener noe sterkt om et album, helst negativt. Da slår radaren min ut og noe må sjekkes ekstra nøye.

Denne sunne skepsisen oppfordrer jeg selvfølgelig nok også alle lesere av musikkanmeldelser generelt å ha. Å like noe, eller ikke like noe, musikalsk er en subjektiv oppfattelse. Det du får i mine anmeldelser er min, og kun den.

Hvis du ikke sover nå, skal jeg komme til poenget. Mandag morgen plukket jeg opp en rosa papiravis (ja, jeg er både gammeldags og sær). I den var en anmeldelse av Raga Rockers nye plate «Shit Happens» hvor jeg blant annet kunne lese at «Det er en slags forlegning av russekorttekstens estetikk, noe som kan være interessant som en kommentar eller et sidespor, men ikke som grunnlaget for et livsverk eller poetikk.» og at platen inneholder et «håpløst utdatert oss/dem og øst/vest-dikotomi som ikke holder vann lenger.»

Wikipedia definerer dikotomi slik:

En dikotomi er en tvegrening som består av to like store eller viktige grener (av gresk [dichotomia] = «todeling»). Begrepet brukes både om virkelige grener og om teoretiske konsepter. For eksempel har Psilotum-planter dikotome forgreninger, mens mange andre planter har forgreninger der én av grenene er større, eller forgreninger som består av flere enn to grener.

På den andre siden uttrykker f.eks. «er/bør-dikotomien» eller «type/ting-dikotomien» at man anser de respektive begrepene som dypt forskjellige og som uttømmende alternativer, som m.a.o. ikke tillater noe tredje alternativ.

Ja, jeg måtte slå det opp jeg også.

Unnskyldning:

Jeg ber for øvrig om unnskyldning for at jeg har brukt for mye plass i denne anmeldelsen på å omtale en annen anmeldelse. Det er egentlig ingen vits i, men siden jeg hadde denne mikrofonen skrek jeg nå litt inn i den. Hvis den rosa avisen hadde lagt ut saken på nett skulle jeg ha lenket til den, men siden de ikke har gjort det kan du heller få en lenke til Dagbladets anmeldelse. Og sorry, Audun Vinger, men ta med dette: Vinduet er blitt bra.