- Quarten var ei gammel hore

P3s Radioresepsjonen om Quart, Toffen, damer, festivalliv og hvorfor det er barnslig å spille i band

Publisert

Tromøy (SIDE2): Å sette opp en livescene med radiosuksessen Radioresepsjonen må være Hovefestivalens dårligste ide.

Les også:- Rart å booke skandale-Pete

Hver dag kl. 14 til 15 har Steinar (33) og Tore Sagen (27) og Bjarte Tjøstheim (40) trukket tusenvis av mennesker, mens bandene som har spilt på samme tid har blitt avspist med en tiendedel.

Nemesis
NRK P3s flaggskip hadde også sendinger fra Quart i 2006. Nå er de heller lunkne til den avdøde festivalen.

Tore: Det er jo sponsorproblematikken vi ikke liker. Vårt nemesis, Sony Ericsson, har liksom alltid vært der og ødelagt for oss. Og jeg er ikke noe mer glad i Peppes Pizza. Og jeg er ikke så glad i økologiske produkter heller, men jeg synes det er koseligere.

Steinar: Ja. Jeg har fått hang up på sånn bananchips. Eller banangull, som det heter. Men det var ikke det vi snakket om. Eh.. Ja, Quartfestivalen var ei gammal hore.

Tore: Ja, en gammel hore, det var det det var. En gammel hore og nå ble prostitusjon ulovlig, rett og slett.

Steinar: Ja, rett og slett. Det er et fint sitat.

Tore: Tusen takk.

Fliser med hjem
Bjarte: Men vi har blitt veldig begeistret for det veidekke som de har i den handlegata. De store flisene.

Steinar: Ja, det er bedre veidekke her, eller, jeg...

Tore: Det var bedre veidekke på Quart, egentlig.

Steinar: Ja, egentlig.

Bjarte: Jeg er fristet til å ta med en sekk eller to av de flisene som er i handlegaten her og dra de ut over gulvet hjemme.

- Ja, du kan sikkert det...?

Tore: Nei, jeg tror ikke det er noen som stopper deg der.

Bjarte: Ja, ha det, da! (viser hvordan man tar med seg en sekk med fliser)

- Hva synes dere om Hovefestivalen, da?

Steinar: Vi har jo hørt at det skal være så veldig pent her og sånn, og jeg er sikker på at Hove og Tromøya er veldig fint i utgangspunktet. Men når det kommer titusener av mennesker, og bedrifter og økologiske eh, firmaer og skal ta over så blir det ganske stygt her, for å være helt ærlig.

- Ja, hvordan synes dere sponsorene klarer seg her?

Tore: De forholder seg bedre her enn på den gamle hora, i hvert fall.

Steinar: Ja.

Tore: Jeg synes det er en ganske bra festival. Men jeg synes ikke det er så veldig pent jeg heller. Kanskje fordi det ligger så mange asylmottak her.

Miljø
Steinar: De har liksom fokus på at de ikke skal ha bilkjøring og sånn, men jeg har aldri sett så mye trafikk. Alle golfbiler og trucker og sånn. Jeg har aldri sett så mye trafikk før på en festival.

Tore: Ja, for det er veldig egnet til å kjøre bil her.

Bjarte: Ja, det er som en diger go-cart-bane.

- Dere har ingen egen bil?

Tore: Nei, ikke en sånn liten bil, nei.

Steinar: Vi har Mercedesen til Tore, men den får vi ikke lov til å kjøre inn.

- Hva har høydepunktet vært på konsertfronten?

Tore: Det tror jeg kommer i kveld. Da skal vi se på The Raconteurs og The Hellacopters. Beck var kjempekjedelig, synes jeg. Og så spilte han veldig, veldig lavt. Det er sikkert noe han har bedt om selv siden han er så skjør.

(intervjuet fortsetter under)

Steinar: Men han er jo sjuk. Man må ta høyde for at han ikke kan bevege seg på scenen.

Tore: Det er ikke noen vits å spille lavt av den grunn!

Steinar: Det er jo ikke hans skyld, hans personlige skyld.

Tore: Det KAN hende.

Les anmeldelse:Bleik Beck

Bjarte: Jeg tror også at den store dagen er i kveld. Men jeg likte veldig godt Band Of Horses i går.

Steinar: Det syntes jeg var kjedelig.

Bjarte: Jeg er uenig. Jeg synes det var kjempefint.

- Terningkast?

Bjarte: Ja, fem.

- Og på Beck?

Bjarte: To.

Steinar: Firer til Beck, treer til Band Of Horses.

Tore: To til Beck, tre til Band Of Horses.

Steinar: Da fikk vi gitt terningkast. Det var greit.

Bjarte og Beck
- Men Beck, har ikke han samme sykdom som deg, Bjarte?

Bjarte: Ja, eller nei, har ikke han noe sånt bechterew-greier. Eller, jeg vet ikke hva det er han har.

- Osteoporose er det noen som sier

Bjarte: Ja. Jeg har det ikke, jeg bare ser sånn ut.

Tore: Du ser benskjør ut.

Bjarte: Benskjør, ja.

Steinar: Et benskjørt image.

- Hvordan er det å bo på NRK-kampen? Dere er jo ganske mange (85)?

Tore: Det er fint, men det bråker veldig, det skal være sagt. I går prøvde jeg å ta meg en ettermiddagslur og da var det sånn brakedance-konkurranse utenfor vinduet mitt. Da var det en som hele tiden skrek «Killa, the gorilla from the villa». Det var nye låter heler tiden, men han skrek det samme. «Killa, the gorilla from the villa».

Steinar: Og vi har altså vindu en meter fra scenen, og vi må ha vinduene oppe for det er så dårlig luft i de gamle rønnene vi bor i.

Tips
Bjarte: Men i forhold til dem som bor i telt så bor vi på et femstjerners hotell. Men i forhold til et femstjerners hotell bor vi på en dass.

Steinar: Jeg ville aldri, eller jeg er altfor gammel til å bo i telt. Det kunne ikke falle meg inn å bo i telt på campen.

Tore: Jeg merker at det som er vanskelig når man skal bo i telt er at når man skal stå opp om morgenen så skal man ikke sette føttene ned. Du skal reise deg opp. Og det er mye mer krevende å reise seg opp helt fra bakken enn fra en halvmeters seng.

Steinar: Å kle på seg og sånn i teltet også...

Tore: Så gnir du huden din mot den fuktige teltduken.

Steinar: Og så skal du liksom være fresh før du skal på konserter og møte folk...

Tore: Folk her ser ganske rene ut..

Steinar: Jeg var på speiderleir på slutten av 80-tallet.

Tore: Var det fint vær?

Steinar: Da var det dritfint vær, og eh, ja...

- Som gammel speider, har du noen tips til dem som bor i telt?

Steinar: Ikke bo i telt. Finn deg noe bedre. Og hvis du skal bo i telt, må du ha et du kan stå i. Ikke tunnel-telt og ikke tomannstelt. Hvis dere er to stykker så må dere ha et firemannstelt. Hvis dere er fem, må dere ha to firemannstelt.

Tore: Av en eller annen grunn har teltbransjen vært veldig rare når det gjelder å fordele hvor mange det er plass til i et telt. De ville jo tjent mye mer hvis de hadde sagt at dette er et tomannstelt. Du må kjøpe et MYE større telt hvis dere skal være fire. Det synes jeg er merkelig markedsføring.

Steinar: De er lagd i Asia, vet du. Der er det mindre folk. Plass til flere i et telt.

Tore: Jeg vil anbefale å ha en seng hvis man skal bo i telt.

Steinar: Feltseng, ja.

Damer
- Hvordan er dere det på damefronten her? Ser dere mye bra?

Tore: Ja.

Steinar: Det blir mye klemming. Vi har jo kjærester på hver vår kant.

Tore: Ja, dessverre.

Steinar: Ja, de er i Oslo. Men vi har fått lov, i hvert fall har jeg, til å klemme på damer som kommer bort for å spørre om å få en klem. Så det får jeg lov til og det benytter jeg meg av.

Tore: Jeg har fått lov til å ligge med én.

Steinar: Nei, det har du ikke.

Tore: Nei... Jo da, jeg har det. Neida, jeg har ikke det.

Bjarte: Jeg har fått lov til å klemme jeg også. Men jeg har ikke lykkes så langt.

Steinar: Jeg har fått dritmasse klemmer. Det er nok fordi jeg er bedre å klemme på. Jeg er mykere. Det er litt som å klemme en tømmerstokk med deg, Bjarte.

- Hvordan synes dere sendingene deres går, da? Det var vel et par tusen her i dag. Da dere hadde sendinger fra Quarten var det ikke fullt så mange.

Steinar: Det er jo veldig gøy. Vi var litt nervøse før første sending. Vi kikket ut av vinduet da det var et kvarter igjen til det skulle begynne, og det var ikke kommet en kjeft. Men det fylte seg opp ganske bra. Så det er kjempegøy at de gidder å komme og se på et radioprogram.

- Jeg var borte på Amfiscenen da dere hadde sending, og dere var det sikkert tiendeparten. Dere er ikke redd for å stjele for mye oppmerksomhet?

Steinar: Oi, sier du det? Nei, det tror jeg går seg til.

Tore: Jeg tror ikke vi hadde vært så høye i hatten hadde vi vært på amfiscenen.

Toffen
Bjarte: Men det kan jo være Toffen flytter oss opp til amfiscenen til neste år.

Steinar: Ja, jeg håper han ikke gjør det.

- Hva synes dere om Toffen, da?

Tore: Toffen er ålreit.

Bjarte: Ja, Toffen er fin, han.

Tore: Han er ikke en slik man elsker eller hater. Han er en man har et helt vanlig forholt til.

Steinar: Jeg husker på Quartfestivalen så var vi litt sånn starstruck da vi møtte Toffen.

Tore: Ja. Det er vi sluttet med nå. Hva er det han er da? En bookingkjendis? Hvem er det som er det, da?

- Har dere noen drøm selv om å spille i band og være artister?

Tore: Jeg får veldig lyst til det når jeg ser andre band.

Steinar: Vi skal jo muligens gjøre en liveopptreden med Ingrid Olava i morra i siste sendinga vår. Og det tror jeg kan bli flott. Det blir første gang jeg spiller i noe som ligner et band, i hvert fall.

Tore: Jeg har spilt i band.

- Hva da?

Tore: Jeg spilte i heavy metal-band på Holmlia. Men det ble så mye narkotika. Det ble hasja i stykker, rett og slett.

Steinar: I fjortenårsalderen hadde du allerede problemer med narkotika.

Tore: Ja, vi var beinhard på den.

Bjarte: Det ser jo drittøft ut å stå på scenen.

- Ja, du har jo gjort det?

Bjarte: Eh, ikke i denne skalaen her.

Steinar: Ikke vær så beskjeden, da.

Minner
Tore: Candles, spilte ikke de på Glastonbury i 1989 eller noe sånt?

Steinar: Det var på Isle Of White, var det ikke?

Bjarte: Ja, vi varmet opp for Jimi Hendrix.

- Hva skjedde med Candles?

Steinar: Det brant ned, gjorde det ikke? Var ikke mer voks igjen.

Bjarte: Ja, det brant ned. Nei, vi holdt på i et år.

- Oppstod Mac & The Boys etter etter det?

Bjarte: Ja, Mac & The Boys kom noen år etter det. Vi spilte en livejobb. Det var på et hotell i Sauda. Det var en oppvarmingsjobb slik at vi skulle få oss liveerfaring. Så etter det holdt vi på å knote for oss selv og sendte inn demotaper.

Steinar: Det som er gøy med Mac & The Boys er vi tuller med Bjarte og sånn, men vi har jo hørt et par låter, og det er ikke noe dårlig. Det ideelle hadde jo vært om det hadde vært skikkelig flaut. Men vi kan liksom ikke ta ham ordentlig på det.

Tore: Det er derfor det er litt flaut, kanskje, fordi det er ganske bra?

Steinar: Ja, for da er man vel fortsatt litt stolt av det, kanskje.

Bjarte: Jeg synes noe av de greiene var ganske fint, ja.

- Hva var det største dere gjorde, da?

Bjarte: Nei, det var å spille i Sauda. På det hotellet. Sånn livemessig var det nok det.

- Platemessig, da?

Bjarte: Det der...

Steinar: Fjerdealbumet, kanskje?

Tore: Andrealbumet synes jeg var best.

- Hvorfor ble det slutt, da?

Bjarte: Nei, det var vel fordi vi ble eldre og ikke hadde tid lenger.

Barnslig
Tore: Ja, for det å spille i band er i grunnen ganske barnslig. Og alle som spiller i band begynte jo da de var unge.

Bjarte: Det er jo alltid barnslig å holde på med et band du aldri lykkes med. Det kan jeg være enig i. Det er ikke så barnslig å spille i band og lykkes. Og så spiller du på Hove. Det er ikke så barnslig.

- Så det var ikke narkotikaen for dere?

Bjarte: Nei, det var nok heller mangelen på det.

Tore: Det som ER barnslig er vel å ha sitt eget tøyseradioprogram.

Bjarte: Ja, det er barnslig.

Steinar. Ja, hvis ikke det er barnslig så vet ikke jeg.

ALT OM HOVE: