Prøvde ut rockemyten

(Kristiansand/SIDE2:) - Da vi slo igjennom var det festing og man tok alle sjanser. Men etter en stund blir jo dette hverdagen din, og det ville være sørgelig om man fortsatte på det viset, sier Martin Axén.

- Ville vært døde
Sammen med bandkamerat og gitaristkollega Mikael Jepson møtte han Side2 noen timer før konserten på Quartfestivalen tirsdag. Det første vi ville vite var om alt vi hadde hørt om glamrockere a la David Bowie og T-Rex var sant.

Klikk her for å se bildene fra Quart-konserten til The Ark

- Det går faktisk ikke an å leve slik. Akkurat nå er vi så utrolig fullbooket og har så mye å gjøre, at vi ikke har tid til å feste. Det ville ikke gå an å leve ut rock'n roll-myten og samtidig gjøre gode konserter. Vi ønsker å gjøre like gode konserter hver eneste dag, sier Jepson.

Martin på sin side tror de ville vært langt inne i rockehistorien for lenge siden om de hadde levd rockemyten.

- Nå har vi spilt i 16 år. Hadde det vært sex, drugs og rock 'n' roll ville vi vært døde allerede, sier han.

- Det varierer vel fra band til band. Nye og unge band kjører nok litt hardt, men store, seriøse og etablerte artister sørger for at de klarer å levere konsertene, sier han.

Grand Prix gull verdt
The Ark begynte som et psykedelisk og symfonisk rockeband i 1991. Siden den gang har de utviklet en teft for melodiøs gladrock, som minner om The Sweet, T-Rex og David Bowie fra Ziggy Stardust-perioden.

Denne våren var de med i Eurosong for Sverige, noe de fortsatt vil vedkjenne seg.

- Vi har hele tiden vært The Ark. Vi har ikke endret oss på noen måte etter at var med i Grand Prix. Jeg synes vi har vist at vi er et band som kan ta vårt konsept og sette det inn i nye situasjoner. Og vi gjorde det på en bra måte, sier Martin, og legger til at Grand Prix var en positiv opplevelse.

- Grand Prix førte til at vi har fått mange nye fans ute i Europa. Og i Sverige var det en viktig greie. Og så fikk vi jo 12 poeng av Norge, sier han med et lurt smil.

Overvåket av media
Det var trangen til å prøve ut nye veier som gjorde at The Ark klinte til i Grand Prix-sirkuset.

- Vi er et band som liker å gjøre litt uventede ting, og prøve litt nye veier. Vi skulle slippe ny plate i år, og bedre eksponering enn Grand Prix kan man rett og slett ikke få, sier Martin.

- Dessuten er Grand Prix kjempestort i Sverige. Vi var overvåket av media i flere uker før Grand Prix, sier Jepson.

De sier at Grand Prix-interesse fra artister som Morrissey og Jarvis Cocker fra Pulp er indikasjoner på at holdningene til konkurransen er i ferd med å endre seg.

- Det utvikler seg til å bli en konkurranse for alle musikktyper, sier Martin.

Savner glimt i øyet
The Ark er tilhengere av gladrock, selv om tekstene kan ha gravalvorlige tekster. De legger ikke skjul på at flere rockeband kunne hatt mer glimt i øyet.

- Jeg savner ofte glimtet i øyet innen rocken. Dere har et fantastisk bra band her i Norge som heter Turboneger, som kan forene rock med glimtet i øyet. De går foran med et godt eksempel, sier Martin.

Men han er også opptatt av The Arks mørkere og mer episke side.

- Vi er poppete og glade på én måte, men vi har også en mørk side. Den episke siden, med dypere tekster. Sangen vi spilte i Grand Prix, "The Worrying Kind", har et ganske muntert uttrykk, selv om den handler om panikkangst. Men uttrykket i den sangen er noe helt annet enn "Fool To Remain Sane", sier han.

- Jeg synes det er bra å forene de to sidene, legger han til.