Popsann!
Engelske Jim Noir er en leken, men likevel klassisk låtsmed. Alle genuint popinteresserte kan like godt bite seg merke i denne debutanten med det samme.
Jim Noir
Tower Of Love
Mydadrecordings/Warner
Dette er nok den mest overbevisende og potensielt klassiske britiske popplata jeg har hørt siden skotske Hal slapp sitt suverene debutalbum på denne tiden i fjor.
Etter første gjennomlytting, og etter å ha lest det lett gåtefulle presseskrivet som fulgte med, mistenkte jeg at det faktisk var en eller flere av våre walisiske venner i Super Furry Animals som dekket seg bak Jim Noir-navnet – for lydbildet kan stemme overens med hvordan dette stadig mer interessante bandet har utviklet seg de siste årene.
Men et nettsøk senere overbeviste om at Jim Noir er reell nok, og dermed blir SFA heller bare en referanse, sammen med Beach Boys, Kinks, nevnte Hal, ELO og kanskje The Beta Band, som dog ikke er like interessante som Jim Noir. Kanskje kan man legge til våre egne Kings Of Convenience i referanselisten også, i hvert fall hvis de hadde hatt litt mer fantasi.
Det viser seg at Jim Noir er en noenogtyve år gammel kar som trass sin unge alder lager lekre og sofistikerte popsnutter med pekere til 60- og 70-tall.
Vi snakker om lett tilbakelente og intrikate, men besynderlig lettgrepne melodier med mye flerstemt koring, masse detaljer, diverse snurrige innfall og et klart innslag av mild psykedelia.
Om ikke lenge vil du nok selv stifte bekjentskap med Jim Noir, enten du søker det aktivt eller ei. Låta «Eanie Meany» er nemlig plukket opp av Adidas, og vil bli mye spilt i forbindelse med TV-spotter til fotball-VM.
Favorittene er mange, sjekk gjerne ut for eksempel gladlåta «Turn Your Frown Into A Smile», den kjærlighetsfylte «The Only Way», den vårlige «How To Be Real» eller den herlige «Computer Song».
Jim Noir har lagt lista for seg selv, og han har lagt den høyt. Dette blir en spennende fyr å følge med på i fremtiden, og en strålende følgesvenn å ha nå når det våres.