Pompøs oppfølger
Britiske Hard-Fis andre album er en samling halvgode poplåter med pompøse refreng.
Hard-Fi
Once Upon A Time In The West
Atlantic/Warner
Engelske Hard-Fi drives i hovedsak fram av bandets låtskriver og frontfigur Richard Archer. Bandets debutablum, «Stars Of CCTV», fra 2005 ble nominert til Mercury Music Prize for «årets album». I samme kategori var blant andre Bloc Party, Kaiser Chiefs og Anthony & The Johnsons, der sistnevnte stakk av med prisen.
«Once Upon A Time In The West» har blitt mye mer polert enn forgjengeren. Det er innslag av storslåtte strykere, blåsere og dramatisk koring. Det er lagt opp til mye lyd her med andre ord, og det hele virker imponerende ved første gjennomlytting.
De kjører offensivt ut med den sterke The Clash-aktige singelen «Suburban Knights» som første spor. De andre sporene som er verdt å trekke fram er «I Shall Overcome», «We Need Love» og «Cant Get Along (Without You)». Archer har et udiskutabelt talent i å lage fengende refreng, og flere av låtene blir reddet av nettopp disse.
Men det blir intetsigende i lengden, og etter flere gjennomlyttinger blir det drepende kjedelig. De overdådige refrengene blir bare irriterende. Eksempel på dette er «I Close My Eyes» og «Television». Dette er to låter på rad du glatt bare kan hoppe over. Sistnevnte minner om en grøt av minst tre The Ark-låter.
«Once Upon A Time In The West» er stort sett hyggelig popmusikk, men spesielt nødvendig? Neppe.