Pløsete helter

Urmetallerne i W.A.S.P. er tilbake med fengende, men ufarlig hardrock.

Publisert

W.A.S.P.
Dominator
Demolition/Indie

Noen gamlinger har det som skal til for å gi ut gode plater årtier etter bandet ble stiftet. Iron

Maiden leverte eksempelvis i fjor et prakteksempel på hvordan det skal gjøres. W.A.S.P. stiller ikke per 2007 helt i samme divisjon som førstnevnte, men «Dominator», bandets første plate siden den pussige skrekkoperaen «The Neon God», er faktisk ikke så ille som fryktet.

Et titalls medlemmer har vært innom W.A.S.P. siden oppstarten i 1982, og albumene har blitt mange. Hit-er som «Wild Child», «I Wanna Be Somebody» og «Chainsaw Charlie» har fått nervøse amerikanske husmødre til å skjelve i buksene. Det samme gjelder bandets viltre sceneshow.

Det tar ikke mange sekundene før vi er tilbake på åttitallet. Blackie Lawless og kompani låter akkurat som forventet. Låtene er litt mindre treffsikre enn under bandets storhetstid, og vokalen til Lawless noen whiskyflasker rustnere. Likevel sørger låter som «The Burning Man» og «Deal With the Devil» for at «Dominator» holder en del runder i spilleren.

Det er tvilsomt om W.A.S.P. kommer til å revolusjonere noe som helst med dette albumet, men det er vel heller ikke meningen. Fansen får sitt, og bandet får noen nye låter å spille live. «Dominator» er et relativt forglemmelig, men likevel godkjent bidrag fra aldrende sjokkherrer.

PS. W.A.S.P. er for tiden på en rundtur i Norge. Bandet skal blant annet innom Stavanger, Bergen, Oslo og Volda.