Platthetens fyrster

Postgirobygget
Øyeblikk
EMI

«En naken holme/Blir en verdensdel/En kasse med øl/Blir et spisebord med duk og sjel».

Slik ordlegger Postgirobyggets leder og låtskriver Arne Hurlen seg på den særdeles trygge førstesingelen «Luftmadrass». Joda, fyren lagde unektelig koselig sommerpop med både popteft og bred appell (bandet har solgt over 500.000 skiver totalt) en gang på 90-tallet, men i 2009 er det vanskelig å argumentere for at en ny Postgirobygget-skive fortjener livets rett.

Alle som var over 10 år da studentbandet slo gjennom for alvor med «Melis» i 1996 har, enten de vil eller ei, et forhold til låter som «Idyll» og «En Solskinnsdag». Og Postgirobygget fortsetter å cruise nedover den samme gata som de alltid har gjort, de. Problemet med «Øyeblikk» er bare det at låtene - frekomstmiddelet til ethvert band - rett og slett ikke holder mål.

Det finnes nemlig tydeligvis en grense for hvor mange catchy melodier Hurlen kan greie å presse ut innenfor de kjente og kjære Postgirobygget-rammene. Selv etter flere gjennomlyttinger av «Øyeblikk» sliter undertegnede stort med å huske refrenget på noen av låtene. Når disse generiske melodiene i tillegg møter venstrehåndsskrevne og noen ganger beint ut platte tekster, er det nesten så jeg vil ha tilbake timene jeg brukte på denne skiva.

Live kan nok de gamle låtene fortsatt engasjere, men jeg vil anbefale Hurlen og kompani å holde sitt nye materiale fra denne plata unna sommerens setlister. Når alt kommer til alt betaler folk for å høre «Idyll» og de andre slagerne, uansett.

Denne saken ble første gang publisert 16/06 2009.