Pent popansikt
Stavangerbandet Popface leverer en vakker plate om knuste hjerter, men det blir kanskje litt for pent og pyntelig til tider.
Popface
«Eleven Pieces Of A Broken Heart»
EMI/CCAP
Popface har ligget relativt lavt i vannskorpen i musikk-Norge og har gitt ut tre album uten å tiltrekke seg særlig oppmerksomhet. Nå kommer plate nummer fire, men jeg tviler på om de kommer til å gjøre seg særlig bemerket med denne heller.
Misforstå meg rett, dette er til tider feiende flott indie-pop med fengende låter som «Teardrop og In The Night», men det blir kanskje litt for kjedelig og ensformig i lengden.
Popface kan på mange måter minne om My Bloody Valentine, samtidig har de beveget seg litt mer mot Sigur Ros. Hvert fall i de melodiøse, akustiske partiene. Dessverre ligger ikke de akustiske partiene helt på Sigur Ros-nivå og da kan det fort bli kjedelig. Det virker som om bandet har lagt seg på en litt mer tilgjengelig og roligere linje enn på midten av nitti-tallet da det var tyngre gitarer og mer shoegazing. Og kanskje det er nettopp det jeg savner på platen.
Vokalist Frode Johannessens lidende stemme ligger et sted mellom Joakim Berg i Kent, Thom Yorke fra Radiohead og Robert Smith i The Cure. Det hele er veldig profesjonelt og vakkert gjort, men ½Eleven Pieces Of A Broken Heart» er kanskje ikke den utgivelsen jeg vil huske lengst i år.