Pent og pyntelig

Christel Alsos

Closing the Distance

Sony/BMG

Det er ikke lenge siden debatten om lokalpatriotisme i plateanmeldelser raste. Mye tyder på at debatten får sin renessanse med nordlendingen Christel Alsos’ debutplate «Closing the Distance». Albumet har allerede høstet intet mindre enn terningkast seks i Saltenposten, mens sentrale deler av Oslo-pressen karakteriserer albumet som satt og voksenkjedelig, og triller tre på terningen.

Les intervju: Den nye kvinnelige kometen

På «Closing the Distance» presenterer Alsos en liten halvtime med småmelankolsk oppjazzet soulpop. Singelen «Come On» har allerede fungert som en teaser på radioen. Den by:Larm-klare artisten gjør seg definitivt best i et røykfullt lokale med dempet, blågrå belysning. Hun har en stemme som vi først og fremst forbinder med amerikanske sangerinner. Den er vakker, dyp og småhes, og inviterer til behagelig bakgrunnsmusikk.

Men begrepet bakgrunnsmusikk innebærer at det foregår helt andre ting i forgrunnen. Og det er ikke spesielt positivt for en artist som vil bli lagt merke til. Mangel på variasjon har mye av skylden. Låtene er såpass like at det tar lang tid å skille dem fra hverandre. Mange lyttere vil derfor miste interessen etter en gjennomlytting eller to. Og det er synd, for det finnes faktisk en rekke godt skjulte popperler her.

Det bør fremheves at «Closing the Distance» på ingen måte er en dårlig debut. Alsos beviser at hun har mye på lager, og ikke minst at hun skiller seg fra samtlige kvinnelige artister her til lands.

Flere anmeldelser denne uken:
Laleh
Barb Jungr
David Binney
Terje Isungset