Pent og glatt

Til tross for at han er nesten ukjent her hjemme, så har saksofonisten Gerald Albright solgt over 1 million skiver.

Publisert

Gerald Albright
Pushing the Envelope
Heads Up/MUDI

Den godt og vel 50 år gamle amerikanske multisaksofonisten Gerald Albright har vært og er ei stor stjerne på den såkalte smooth jazz-himmelen. I tillegg til å ha samarbeida med folk og grupper som The Temptations, Phil Collins, Chaka Khan og Quincy Jones, så har han også gitt ut et titalls skiver under eget navn og spesielt på hjemmebane har han skaffa seg et stort navn.

På den andre sida av Atlanterhavet finnes det egne radiostasjoner for den typen musikk som Albright bekjenner seg til. Det gjør det også i mange andre land, men her på berget har denne typen musikk, som befinner seg i grenselandet mellom instrumental pop, rhythm and blues og svært så mjuk jazz, aldri helt slått gjennom.

Her får vi 10 låter i all hovedsak skrevet av Albright, men også en hyllest av The King of Pop, Michael Jackson, med hans «Get on the Floor» og Bacharach og Davids ”Close to You”, og da skal det ikke så mye til å skjønne hvor vi befinner oss også denne gangen.

Sammen med Tracy Carter på tangenter, Ricky Lawson på trommer og Ricky Watford på gitar og dattera Selina Albright på bakgrunnsvokal på noen av spora, gjør Albright det meste av jobben sjøl på en rekke instrumenter i tilegg til alle hans saksofoner. James Brown-trombonist Fred Wesley gjester på hyllesten til sin gamle sjef, mens gitarist Earl Klugh og pianist George Duke også er hjertelig til stede på hvert sitt spor.

Dette er pen, ufarlig og totalt motstandsløs musikk kun ment som rein forlystelse. Det er det for så vidt ikke noe gæernt med, men de som ønsker seg noe mer mat enn nok ei glattpolert utgave av Gerald Albright må nok gå helt andre steder.