Pent og glætt

Fourplay låter akkurat så forutsigbart som man alltid forventer.

Publisert

Fourplay
Energy
Heads Up/MUDI

Fusionbandet Fourplay har siden det blei unnfanga for rundt 20 år siden spilt vestkystmusikk av det slaget som i svært liten grad har gått hjem her i steinrøysa. Grunnene kan nok være mange og sammensatte, men den viktigste årsaken er kanskje at det er musikk kjemisk fri for motstand.

Musikken har hele tida henta elementer fra pop i like stor grad som jazz. Kjernen i bandet, bassisten Nathan East, tangentmannen Bob James og trommeslageren Harvey Mason, har parallelt med Fourplay også tilbrakt tida si sammen med pop- og rockstorheter spesielt som studiomusikanter, men også på veien. Bandets første gitarist, Lee Ritenour, hadde også den samme ballasten og arvtakeren Larry Carlton kommer fra den samme skolen.

Håndverket er det sjølsagt lite eller ingenting å utsette på. Dette er herrer som kan horna si til bortimot perfeksjon, men det blir altså ikke spennende musikk av den grunn. Nathan East synger også litt underveis, bl.a. på hyllesten til Cape Town, og stjerneskuddet Esperanza Spalding bidrar med vokal på ett spor. En annen form for fusion avslutter det hele med Bob James’ hyllest til salige J.S. Bach.

De som har likt Fourplay underveis vil også like «Energy». For alle andre blir det nok en gang bare elevert bakgrunnsmusikk som sikkert egner seg utmerket i den åpne sportsbilen på highwayen i California.